Kultur

Fortviler over NRKs julekalender

Norsk Fosterhjemsforening reagerer kraftig på NRKs nye adventskalender, og advarer mot å la fosterbarn se den alene. – Eventyr, sier NRK.

1. desember har NRKs nye adventskalender «Snøfall» premiere. Serien handler om 9 år gamle Selma som har bodd hos den strenge nabodama Ruth siden foreldrene døde da hun var 3 år. Det som skulle være en midlertidig løsning har nå vart i seks år, og Selma drømmer om en ekte familie. En dag havner hun i det magiske riket Snøfall, og møter den ordentlige julenissen.

I NRKs programbeskrivelse heter det at: «'Snøfall' er en historie om mot - til å være seg selv, til å kjempe for det man tror på og møte det man frykter mest. Men først og fremst er det en historie om å finne ut hvem man hører sammen med.»

– NRKs julekalender blir alltid snakket om på skolen og mellom barn. Vi frykter at dette kan gjøre fosterbarn utrygge på egen situasjon

Bekymrede fosterforeldre

«Jeg er redd for at vinklingen skal skape et stigmatiserende bilde av hva vi to er, oss to. Gutten min er tre år gammel – og han er min fostersønn. Betyr det at vi ikke er en familie? Hører vi ikke sammen på ordentlig?»

Bekymringen kommer fra fostermor Marilen Hagland. På debattplass i dagens Vårt Land stiller hun spørsmål ved NRKs fremstilling av fosterforeldre og fosterhjem.

LES INNLEGGET: I vår virkelighet finnes det ingen magisk vei inn i en annen dimensjon der han kan finne en tilhørighet som er mer ekte enn den mellom oss.

Hagland er ikke alene om å reagere. Generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, Tove Wahlstrøm, forteller at de har fått henvendelser fra flere bekymrede fosterforeldre. Wahlstrøm tok derfor kontakt med NRK og fikk til slutt se de fem første episodene av serien.

– Kritikken er absolutt berettiget. Det er en fin julefortelling, men jeg reagerer sterkt på fremstillingen av både fostermoren og av barnevernet, sier Wahlstrøm.

REPORTASJE: Du kan ha arvet din bestemors traumer

Stigmatiserer fostermor og barnevernet

I serien uttrykker fostermor Ruth at hun ikke er ekspert på barn, og at det ikke er bra for noen av dem at de fortsatt bor sammen. En dag får hun besøk av Barnevernet, som etter seks år endelig har funnet et hjem til Selma. Når Selma rømmer etter en krangel, frykter Ruth at barnevernet har kommet og hentet henne.

– Hvorfor ser de det som nødvendig å ha med en fostermor som i virkeligheten aldri ville fått ansvaret for dette barnet, og et barnevern som plutselig etter seks år finner et hjem til Selma? Sånn fungerer det ikke i virkeligheten. Jeg synes det er helt på kanten, sier Wahlstrøm som sier hun aldri har sett noe lignende.

Derfor anbefaler Norsk Fosterhjemsforening at fosterforeldre ser serien sammen med barna.

– NRKs julekalender blir alltid snakket om på skolen og mellom barn. Vi frykter at dette kan gjøre fosterbarn utrygge på egen situasjon, og gi grunnlag for mobbing og ubehagelige spørsmål rettet mot allerede sårbare barn. Dette ser det ikke ut til at NRK har tenkt gjennom.

LES OGSÅ: Seks av ti fosterbarn lever atskilt fra sine søsken

Biologisk familie «mer ekte»

Fostermor Hagland er redd for at biologisk tilknytning fremstilles som noe bedre og mer ekte enn en fosterfamilie.

– Skal sønnen min gå rundt å lete etter noe mer ekte, noe magisk? Noe som er bedre enn meg, spør Hagland.

NRK kaller dette for et eventyr. Må alle serier, filmer og karakterer være realistiske?

Nei, men deler av denne serien ligger så tett opp til en virkelighet mange kan kjenne seg igjen i. Og det reagerer jeg på. Det bygger opp under en vanlig forestilling om at relasjonene i en fosterfamilie ikke er gode nok.

Hun mener samme fremstilling finnes i Harry Potter-universet, hvor Harry vokser opp hos en slem tante og onkel.

LES OGSÅ: Barnevernet etterforsker innvandrerfamilier dobbelt så ofte

Liten del av serien

– Det er klart vi har tenkt gjennom dette. Vi er opptatt av barn, og spesielt de sårbare barna, sier Hildri Gulliksen, redaktør i NRK Super.

Hun viser til at det som omhandler fostermor og barnevern er en veldig liten del av historien, og at den raskt beveger seg inn i et eventyrlandskap hvor man forstår at Selma er halvt nisse.

– Eventyrserier både forstørrer og karikerer, og motstand skapes for å lage spenning. Men jeg lovet at det går bra til slutt, sier hun og fortsetter:

– Vi tror barn ned i ganske ung alder er i stand til å forstå når noe er eventyr. Vi må jo fortsatt kunne fortelle eventyr basert på virkeligheten.

Men burde ikke virkeligheten som da skildres være korrekt?

– Ikke nødvendigvis. Det er mye i Snøfall som har elementer av både virkelighet og fantasi i seg. Det er et av kjennetegnene ved eventyrlige fortellinger.

NRK SVARER: ...og avslører litt mer av handlingen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur