Svenske Pantokrator spiller på festivalen Så for første gang, men har tidligere gjestet både Skjærgårds og Sub Church i Oslo. De lover kraftfull metallrock med fullt øs når de skrur opp volumknappen fredag kveld.
– Vi har hørt mye bra om Så, blant annet at festivalen drives idealistisk. Vi liker å spille på kristne festivaler, men synes det er enda viktigere å spille på profane klubber og metallfestivaler. Der møter vi flere ikke-troende med budskapet vårt. Skepsisen vi møtte til kristen metall på 1990-tallet, er i dag så godt som helt borte, sier bassist Jonas Wallinder.
Fellesskap og egenart
Festivalsjef Tåran Rindal sier Så henvender seg til de mellom 20 og 40 år som ønsker seg god alternativ musikk og åndelig påfyll.
– De fleste som kommer til festivalen er folk knyttet til Sub Church-miljøet. Også de som nå er etablert med familie, og ikke lenger er så aktive. Til Så er alle velkommen, uansett hvem de er og hvor de kommer fra.
Selv om Sub Church og Så i kristen sammenheng ikke lenger er så alternative som de en gang var, tror hun fremdeles de har en egenart som fyller et viktig behov.
– Vi er fremdeles nokså alene om å tilby støyrock, vuggesang og tysk folkpop med skrivemaskinrytmer, sier festivalsjefen.
Gud ikke bare er for de flinke og åndelig anlagte. Som kristne kan vi få være oss selv, og få lov å uttrykke oss forskjellig. Sub Church og Så har alltid lagt vekt på nettopp dét.
– Ane Gunhild Sveen, pastor i Frikirken, Stavern
Ingen programforpliktelse
Den tyske gruppen hun sikter til heter Miss Swallow And Me. Duoen spilte på Så i 2014, og nå er de tilbake.
– Så er en av de få kristne arrangementene vi stiller opp på. Festivalen skiller seg ut ved at de lar musikken få leve sitt eget liv, uten at artistene er programforpliktet til å forkynne. Vår kristne tro gjenspeiles uansett i låtene våre, som handler om livet, med en skjør og sår undertone, sier Stephanie Mittelbach.
Hun er ikke i tvil om at Gud elsker skaperverket sitt, og at han er dypt bekymret over hvordan menneskene ødelegger det.
– I Tyskland styrer pengene det aller meste, og det går slett ikke bra. Vi synger om helt andre verdier.
Til Så har duoen med seg en gammeldags skrivemaskin.
– Den gir en mye bedre rytmelyd til sangene våre enn trommer, sier Mittelbach.
LES OGSÅ: – Kristenkulturen trenger mer variasjon
Skitten techno
Elektronisk popartist og DJ, LEIF (Leif-Ivar Haaland) er mest kjent fra Urørt-finalen med Leif & The Future, radiospilling på P3, og gloheite klubbopptredener i særlig Tyskland. Lørdag byr han opp Så-publikummet til dans med det han kaller «frekk, hard, skitten og høy techno og house».
– Jeg kommer til å dra det like langt og høyt som jeg pleier. Jeg har spilt i Sub Church-sammenheng før, og vet at det er et åpenhjertig publikum som er genuint opptatt av det kunstneriske. Derfor holder også flere artister knyttet til miljøet så høyt nivå, sier 39-åringen.
Tro og virkelighetsforståelse
Bortsett fra å prøve å tilføre noe nytt og øredøvende, fjernt fra det nostalgiske, ønsker LEIF også å fortelle historier gjennom musikken sin. Det siste opplever han er blitt vanskeligere etter at folk begynte å strømme musikk. Sammen med soloprosjektet LEIF har han derfor gitt ut en bok med litterære og visuelle remikser fra forfattere og kunstnere.
– Den nye, og NRK-listede singelen, «Boys Who Want Love», handler om sex og kjærlighet. På en kommende EP er et av temaene hvordan et dogmatisk kristent miljø kan påvirke virkelighetsforståelsen til de som er med.
I yngre år var Haaland selv med i Kristent Felleskap i Bergen. Han var også innom Ungdom i Oppdrag.
– Jeg har lest om de som føler seg sviktet av slike miljøer, og kjenner meg igjen i mye av det. Selv opplevde jeg aldri maktovergrep fra enkeltpersoner. For meg ble problemet de absolutte dogmene, og en opplevelse av en innenfor og utenfor-kultur. Det har uansett ikke tatt vekk troen min. Men jeg tror ikke lenger jeg eier sannheten. Det mystiske og absurde i troen holder, og det inspirerer meg også som musiker.
[ SJEKK UT VÅRT LANDS FOTODOKUMENTAR: Bilder fra bedehusland ]
Åpen profil
Ane Gunhild Sveen var med å starte Sub Church i Oslo i 1998. Hun var med i miljøet frem til hun flyttet til Stavern i 2008 for å bli pastor i Frikirken. Også ektemannen, Ole Hallvard Sveen, med fartstid i metallbandene Extol og Mantric, var med i Sub Church. Torsdag taler Ane Gunhild på Sås formiddagsgudstjeneste.
– Jeg vil hun understreke at Gud ikke bare er for de flinke og åndelig anlagte. Som kristne kan vi få være oss selv, og få lov å uttrykke oss forskjellig. Sub Church og Så har alltid lagt vekt på nettopp dét. For meg har det i stor grad fått prege både mitt bilde av både Gud og av meg selv.
LES OGSÅ: Skjærgårds holder seminar for unge om åndelige overgrep
Lov å være forskjellige
Frikirkepastoren, som lader opp til Så med ferie i Danmark med mann og fire barn, har sett at andre kristne miljøer her i landet i stadig større grad har fått forståelse for det Sub Church står for.
– De har også bidratt til å utvide andre menigheters uttrykksformer. Samtidig mener både Sub Church og jeg at kristne i likhet med alle andre mennesker har lov å være forskjellig.
I Frikirken i Stavern arbeider hun med en annen målgruppe, med en annen kulturell tradisjon.
– Det er greit. Menigheten tok i mot meg med åpne armer, med alle mine ringer og tatoveringer. Romslighet er viktig.
