Kultur

Borer etter kirkestein

Tomme lagre av kleberstein kan stanse restaureringen av Nidarosdomen. Andre gamle kirker er også berørt.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Lageret hos Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er tomt for kleberstein om et snaut års tid. Flere steder på Nidarosdomen må vegger, konstruksjoner og figurer utbedres. Det er behov for stein i mange år fremover.

I Stavanger er målet å ha domkirken ferdig til byjubileet i 2025. Der starter analysearbeidet nå.

Uten kleberstein kommer de neppe i mål. Den myke bergarten er helt avgjørende særlig for restaurering av all «pynten» og skulpturene på kirkene.

Nasjonalt ansvar

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) er landets eneste steinhoggerverksted i sitt slag. Til enhver tid arbeider et tyvetalls håndverkere med restaurering av Nidarosdomen.

LES OGSÅ: De satt i kirkeasyl på 90-tallet – slik gikk det med dem

Disse fagfolkene har nasjonalt ansvar for verneverdige bygninger i stein. Fagleder Rune Langås mener fagtradisjonen nå trues.

– I dag har vi stein for én vintersesong til, så er det tomt. Det sier seg selv at vi har hastverk, sier han.

Mosjøen

I jakten på mer stein samarbeider NDR med ekspertene i Norges Geologiske Undersøkelser (NGU). I deres knuseri på Lade i Trondheim, undersøker geologer og steinhoggere kjerneprøver fra steinbruddet Dalhaugen i Mosjøen.

– Steinen må ikke være for porøs. Samtidig vil den være umulig å jobbe med hvis den er for hard, forklarer NGU-forsker Gurli Meyer.

På befaring i Mosjøen peker hoggerne ut stein som er perfekt. Deretter er det geologenes jobb å finne ut hva det er ved de naturlige omgivelsene som gjør akkurat den steinen anvendelig.

LES OGSÅ: Skal undersøke hva kirkekunsten kan bety

Prøvene av kleberstein er boret opp fra 80 meters dyp. Er steinkvaliteten den rette, kan Dalhaugen være redningen i noen år. Å kjøpe stein er et dårlig alternativ. Da mister man kontrollen på prosessen og dermed på steinkvaliteten.

Grunnfjell

Geoarkeolog Per Storemyr har doktorgrad på steinen i Nidarosdomen. I fjor ga han ut boka Nidarosdomens grunnfjell der han gjennom en kulturhistorisk reise i stein blant annet skriver om de 23 typer kleberstein og 14 varianter av marmor som er brukt i bygningen. Han forteller også om de 70 steinbruddene som stein til kirken er hentet fra.

Storemyr anslår at det i Norge finnes 2-300 bygninger og ruiner i stein fra middelalderen. Svært mange av dem har detaljer i eller er i hovedsak bygget av kleberstein. Selv om det samlede behovet ikke er så stort, er tilgang på kleberstein avgjørende spesielt fordi det er vanskelig å konservere sterkt forvitret kleber. Man må i mange tilfeller skifte ut stein.

Egne brudd

Helt fra restaureringen av Nidarosdomen startet i 1869, har NDR drevet sine egne steinbrudd. drevet så mange som 30 brudd. Med ansvar for alt fra bryting til bearbeiding, har steinhoggerne opprettholdt kompetansen.

– Vi som jobber med det, er veldig glade for at det ser ut til at NDR har funnet en god forekomst ved Mosjøen. Det kreves imidlertid fortsatt en god del prøvedrift og erfaring med steinen over tid, før vi kan rope hurra, sier Storemyr.

Ikke i Oslo

Større kirker med kleberstein finner vi i hovedsak i Stavanger (Domkirken), Bergen (Mariakirken, Korskirken og Domkirken) og i Trondheim (Nidarosdomen og Vår Frue kirke).

LES OGSÅ: Derfor har så mange norske kirker orgel

I Bergen gjelder det også profane bygg som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Klebersteinen er her særlig brukt til portaler sokler, vindusinnramminger, skulpturer og andre dekorative elementer. På Østlandet er det ofte kalkstein som er brukt.

40 andre brudd

– Hvis ikke Mosjøen-steinen duger, hvor kan man lete etter kleberstein?

– I de gamle klebersteinsområdene rundt Otta og Vågå. Steinen derfra er brukt i Stavanger nylig. Det ser ut til å ha gått bra. I bergenstraktene er det mulig. I fra grenseområdet ved Store Le i Østfold hentet Nidarosdomen stein rundt 1900. Siden de aller fleste bruddene har vært benyttet helt fra vikingtida, er de fredede kulturminner. Det er derfor ikke bare å gå inn å bryte, påpeker Storemyr.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur