Spiller hovedrollen i livet
Verden er et uforutsigbart sted. Man får utføre sine rutiner og takle det uforutsette som best man kan.
Det er befriende når den kentaurlignende skikkelsen kommer inn, spankulerer rundt på scenen med høye hæler på «hovene» og steiler, skriver vår anmelder.
Erik Berg
Omtrent slik tenker jeg etter urpremieren på Ingun Bjørnsgaards «Golden Fleece». Den norske, toneangivende koreografen åpnet sesongen på Dansens Hus med denne danseforestillingen torsdag. Den ga stoff til ettertanke, om man lot seg lokke inn i de nokså abstrakte scenene.
Levende musikk
Med utgangspunkt i et dunkelt scenerom, der tre skikkelser står i langsom uro mens dype, tunge, elektroniske lyder støter ut av høyttalerne, utfolder hun sitt verk. Det blir mer fart og intensitet etter hvert. Og musikken flytter inn på scenen i form av fiolinisten Karin Hellqvist. Hun framfører der og da nyskrevet musikk av Henrik Hellstenius. Hans tonespråk klinger fortrolig sammen med eldre komponister som Paul Hindemith, og Hellqvist behersker de krevende variasjonene i dette atonale verket med trygghet og følsomhet. Både de aggressive, nærmest hakkende buestrøkene, og lyse, skjøre toner som sender den reneste tåkedis ut i rommet skaper et sterkt nærvær.
Bestill abonnement her
KJØP
