Kultur

Vil øke klimaengasjementet blant unge

Ungdommen bryr seg ikke om klima, mener forfatter Lars Mæhle. Derfor har 
han skrevet en spenningsroman om en verden på randen av økologisk sammenbrudd.

– I møte med lærere og elever på skolebesøk, har jeg bitt meg merke i at ungdommer ikke er særlig opptatt av klimaspørsmål. I en verden der selvframstilling teller stadig mer, lukker ungdommen seg inne i egne problemer, mener Lars Mæhle.

Ungdomsbokforfatteren har gjennom hele sitt forfatterskap lekt seg med alternativ virkelighet, både fantasy, science fiction og dystopi – som er tilfellet med hans kommende roman Bouvetøya 2052.

Denne gang følger vi en desillusjonert Oslo-ungdom knappe førti år fram i tid. Roland bor med sin far og to søsken i Gråbeinsgårdene på Tøyen og tilbringer mye av sin tid på den motkulturelle kafeen Mensch. Der kobler­ han seg opp mot nettet og søker virkelighetsflukt og trøst i digitalt dop. Når han ikke bruker siste pengeslant på stimuli, står han først i rekka blant Klimavokterne­ – en aktivistbevegelse i opposisjon­ til et totalitært Norge som aktivt motarbeider en grønn omstilling.

LES OGSÅ: Fortelling om dødelig virus ble årets ungdomsbok

Skremmende

En dystopi er en beskrivelse av et tenkt samfunn der alt er ubehagelig, kaldt og umenneskelig – det motsatte av en utopi.

– Dystopien er en effektiv sjanger for å blåse opp trekk fra vår egen samtid. I forarbeidet til romanen­ leste jeg et tjue-
talls bøker­ om klimaendringer. Det jeg har lest har vært skremmende­, sier Mæhle.

– Skal ungdommen skremmes til handling?

– Nei, og det bør heller ikke være nødvendig. Det som er i ferd med å skje, er skremmende. Mens de fleste forskere er overbevist om at klimaendringene er både menneskeskapte og katastrofale, har vi her i Norge inntil nylig snakket om at kuttene må tas andre steder. At vi ved å kjøpe såkalte klimakvoter kan bidra til å redusere CO2-utslippene, men samtidig kan kjøre på med olje og gass selv.

Motkultur

I 2052 er verden­ på randen av økologisk sammenbrudd­. Mæhle maler fram en klode­ der ekstremvær er normalen og is og snø er 
borte.

– Bouvetøya er den øya som ligger lengst unna nærmeste fastland, dessuten er det norsk grunn. I boka har Norge tviholdt på oljeproduksjon og aktivt motarbeidet en overgang til såkalt grønn teknologi. Til tross for at Kina fortsatt er en kullversting i dag, har de i større grad enn Norge­ tatt i bruk grønn teknologi. I mitt framtidsscenario er Kina en påd-river for klimanøytral tekno-
logi, det er også et fritt samfunn i motsetning til Oljetriangelet, en totalitær føderasjon bestående av Skottland, Danmark og Norge.

LES OGSÅ: Verden går stadig under i ungdomslitteraturen

I Oslo er tryggingspolitiet allestedsnærværende, og ute etter å knuse klimavokterne, en tilsynelatende desillusjonert gjeng ungdommer som protesterer mot en paranoid og forurensingshungrig stat. Roland er fast bestemt på at eneste håp er en total overgang til grønn teknologi.

– Roland blir nok mer pragmatisk i fortellingens løp. Han framstår først som en ganske ensidig klimaaktivist med noen ganske fastlåste synspunkter, sier Mæhle.

På liv og død

Roland er ikke klar over det selv, men er valgt ut som deltaker til et lettere eksentrisk­, og livsfarlig, realityprogram. Fem ungdommer fra like mange kontinent er plukket ut for en kamp for liv og død på nettopp Bouvetøya.

– På tre døgn skal de fem løse like mange oppgaver, i tillegg kommer potensielt dødelige ekstraoppgaver. Oppgavene tar for seg grunnleggende spørsmål knyttet til grønn omstilling. I samarbeid må ungdommene løse en praktisk problemstilling samt skrive et essay som drøfter aktuelle problemstillinger.

Dette er en ungdomsroman som kommer med innebygd lærerveiledning?

– Ja, på en måte. Oppgavene ungdommen får er jo nettopp ment å være tankevekkere for leserne. Jeg håper at boka får ungdom til å pønske på hva som skal til for å få til en utfasing av karbonbasert energi.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Thriller

På Bouvetøya må ungdommene konkurrere om poeng, men må altså også samarbeide. Vinneren får gi en stor sum penger­ til et valgfritt klima-
tiltak i sin verdensdel og blir selv steinrik. Hver dag blir en av deltakerne sendt hjem, vel og merke hvis han eller hun ikke først blir tatt av dage under mer eller mindre­ mystiske omstendigheter.

– Uten å røpe for mye, går ikke alt etter planen. Det er farefullt nok å delta i realityen, virkelig skummelt blir det først når det går opp for ungdommen at det er større krefter enn hverandre og tv-programmet de kjemper mot.

Som all god spenningslitteratur foregår Bouvetøya 2052 på flere plan. I både tid og rom hoppes det mellom Oslo, en isbryter som sirkler Bouvetøya og øya selv. Dessuten er det ikke alltid like lett å forstå hva som faktisk skjer og hva som kun foregår i Rolands hode. I 2052 har nettet flyttet inn i kroppen: I hånda er et digitalt øye, i øynene er det sensorer. Gjennom digitalt stimuli finner Roland virkelighetsflukt, men kanskje er det også slik at noen kan programmere en falsk virkelighet?

– Dette kan selvfølgelig leses­ som et bilde på narkotika, men det er først og fremst en videreutvikling av dagens selvframstillingsjager og høye inter-nett-tempo. Allerede i dag er det nærmest uhørt å koble seg av nettet. I 2052 er det utenkelig. Det at ungdommen må greie seg i tre døgn uten tilkobling til nettet innebærer noe helt annet enn for oss. Å greie seg på en gudsforlatt øy kun med analoge hjelpemidler er totalt utenkelig i universet jeg har skrevet dem inn i, sier Mæhle.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur