Kultur

Den greske kulturarven
 er truet

Både samtidige kulturuttrykk og ­antikk kulturarv trues i Hellas. – Et brudd med EU kan være ­katastrofalt, sier arkeolog.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Fra finanskrisen traff Hellas med full tyngde i 2009, har offentlig sektor i landet blitt krympet og deretter sultefôret. På kulturfeltet har et allerede magert tilbud blitt slanket ytterligere. Midler til samtidige kulturuttrykk er nesten borte, forklarer førsteamanuensis ved institutt for arkeologi, konservering og historie på Universitet i Oslo, Knut Ødegård.

– Premissene for den klassiske kulturarven er noe bedre­. ­Turisme er en svært viktig ­næring i Hellas, blant annet takket være de mange, antikke kulturminnene. Museer, konservering og arkeologi har i noen grad blitt prioritert, men først og fremst ved store turistmål, slik som Delphi, Olympia, Akropolis og Knossos, forteller Ødegård.

LES MER: Gode råd til norske turister i Hellas

På kanten av stupet

Virkelig ille kan det gå hvis Hellas ikke får kontroll på finansene og må trekke seg ut av eurosonen og dermed antagelig også EU.

– Institusjoner er blitt slått sammen. Antallet ansatte ved museer og forskningsinstitusjoner har blitt kuttet. Kort fortalt er det flere museer som har lukket dørene som et resultat av underbemanning. Uansett skal vi ikke underspille EUs betydning for forvaltningen av gresk kulturarv. Siden landet fikk innvilget medlemskap i unionen i 1981, har EU-midler vært svært viktige for vedlikehold og restaurering av kulturarv samt arkeologiske prosjekter. Hellas står på kanten av stupet. Å forlate unionen, kan bli katastrofalt for gresk kulturarv, sier Ødegård.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Motkultur

Alexander Zlatanos Ibsen har skrevet boka Gresk blod, et nærbilde av Hellas, og følger gresk offentlighet tett. Hva gjelder samtidige kultur­uttrykk trekker han fram en sterk og ­levende motkultur, særlig i ­urbane områder og spesielt i Exarchia-området rundt det ­polytekniske universitetet i Athen.

– Området kan minne om enkelte motkulturelle enklaver i ­resten av Europa, i nordisk sammenheng for eksempel Hausmania i Oslo eller fristaden Christiania i København. Exarchia er større og gjennomsyret av en urban radikalerkultur. Politiet ligger lavt. Utestedene er liberale. Det musiseres i gater og tavernaer og gatekunsten florerer. Samtidig er det et mangfoldig og tolerant område der mennesker møtes på tvers av sosiale og kulturelle skiller. Her er alt fra hasjrøyking i parken til puber som spesialiserer seg på godt, tysk øl, forteller Ibsen.

Videre påpeker han at Norge og Hellas heller ikke før krisen var direkte sammenliknbare når det er snakk om kulturelle støtte­ordninger.

– Det har for eksempel vært dårlig med støtteordninger for litteratur. Noe slikt som en innkjøpsordning for litteratur, høres nok ganske fremmed ut for grekere. Litteratur har ikke helt den samme posisjonen i offentligheten som i Norge. Det er klart det finnes poeter og romanforfattere, men det er ingen tradisjon for et ordskifte à la Knausgård-debatten i norske aviser.

LES MER: Må halvere enorm statsgjeld

Folkekultur for fall

– Noe som er særegent for gresk kultur, er folkedansen og musikken du ser i gatelivet. Går du ut for å spise eller nippe til et glass retsina, er det en helt annen opplevelse enn i store deler av Europa forøvrig. Det synges, spilles og danses. Helt ut til klisjeen om tallerkenknusing nordmenn kjenner fra charter-utflukter og Zorba the Greek, sier Ibsen.

Han mener kjøpekraften nå er så lav at mange grekere må holde seg hjemme og at antallet besøkende på såkalte bouzoukia (greske nattklubber som spesialiserer seg på live-musikk) de seineste åra er halvert.

– Det er sammenliknbart med hva som skjedde med ­puber i ­Irland i kjølvannet av krisen der. I det greske bybildet er det påtakelig at svært mange steder har måttet stenge.

Ny bølge

Ifølge Ibsen stimulerer mangelen på penger også til fornying av enkelte kulturuttrykk.

– Det står ikke godt til med gresk økonomi, og jeg vil nødig skjønnmale, men et eksempel på et kulturelt uttrykk som har fått seg et oppsving de seinere åra, er film. Fra 2009 har gresk film gjort det godt på internasjonale festivaler og blant annet vunnet flere priser.

Ibsen trekker fram Dogtooth fra 2009 som et betegnende eksempel for den nye bølgen gresk film. En bølge som på engelsk har fått navnet the greek weird wave.

– Dette er avantgardistiske lavbudsjettfilmer, gjerne med underliggende eksistensialistiske tema. De skriver seg ikke inn i noen realistisk tradisjon, men tar snarere opp metafysiske spørsmål, sier Ibsen.

Utenlandske midler

Knut Ødegård har tidligere vært ­bestyrer for Det norske instituttet i Athen. Herfra koordineres norske forsknings- og utgravingsprosjekter, gjerne i samarbeid med nasjonale og regionale, greske institusjoner. Etter at krisa slo inn, har det blitt merkbart mer kostbart å drive slike prosjekter.

– Det har betydning for oss utlendinger som jobber i Hellas. Flere krav må oppfylles, ikke minst økonomisk. Skal vi drive ulik virksomhet som for eksempel utgravinger, prosjekter og forskning, må vi i større grad basere oss på selvkost enn tidligere. Dessuten må vi regne med å dekke utgifter for lokal forvaltning og for lokalt tilknyttede samarbeidspartnere. Også sentralt står det dårlig til. Det greske Kulturdepartementet er temmelig utarmet sammenliknet med for noen år siden.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur