I 1948 ble 500 mennesker tvangsflyttet fra landsbyen Ikrit i Galilea, nord i dagens Israel. Mer enn 60 år seinere har de fortsatt ikke fått vende hjem. I hvert fall nær på: I regi av Erik Hillestad og Kirkelig kulturverksted (KKV) reiste tre folkediktere fra landsbyen tilbake for å delta i et særegent musikalsk prosjekt, plata The Iqrit Files.
– Under en festival i Oslo møtte jeg en ung, palestinsk reggaeartist som fortalte meg om Ikrit, landsbyen som i 1948 ble jevnet med jorden av det israelske militæret, forteller Hillestad.
– Den unge artisten var selv tredjegenerasjons etterkommer av innbyggere i landsbyen, og del i et ungt initiativ for å ta landsbyen tilbake.
De seineste årene har palestinske ungdommer forsøkt å ta Ikrit tilbake. Rundt landsbyens eneste gjenværende bygg – kirken – bygger de provisoriske krypinn, ruller ut soveposer og varmer seg rundt bål. Med jevne mellomrom blir de fjernet med makt.
– Jeg dro dit sommeren 2013 og ble både fascinert og forferdet. Ikrit er kun ett eksempel på byene palestinere ble tvangsflyttet fra på slutten av 40-tallet, sier Hillestad.
Det offisielle tallet på palestinske landsbyer som ble tvangsfraflyttet mot slutten av 40-tallet er 360.
Følg oss på Facebook og Twitter!
En annen fortelling
Hillestad og KKV har helt fra starten i 1974 sett på seg selv som kulturelle brobyggere, men det sterke engasjementet i konflikten mellom israelere og palestinere ble først tydelig et stykke ut på 1990-tallet.
– Jeg vokste opp i skyggen av Holocaust, med en kollektiv fortelling der israelerne nærmest ble invitert hjem til det hellige land. De ønsket å leve fredelig, side om side med palestinerne, forklarer Hillestad. Da han reiste i Israel og på Vestbredden forsto han at barndommens fortelling om Israels tilblivelse var noe unyansert – at det ikke var arabiske ledere som kommanderte palestinere ut på flukt, men kanskje heller israelske.
– Det særegne med tilfellet Ikrit er at innbyggerne nektet å forlate landsbyen, forteller Hillestad.
Det gikk så langt at den unge, israelske staten gav innbyggerne et rettslig dokument som garanterte at de skulle få vende tilbake etter kort til. Saken har siden gått inn og ut av det israelske rettssystemet uten at det har kommet til noen løsning.
– Det sies om Ikrit at innbyggerne kun får vende tilbake som døde. De som bor i nærheten benytter fortsatt den gamle kirkegården. Det ga meg en idé: Hvorfor ikke la noen kunstnere som vokste opp i landsbyen vende tilbake for å uttrykke sitt savn gjennom sang?
LES OGSÅ: Fortsatt radikale
Musikalsk tilbakekomst
Rim Banna er palestinsk vokalist og produsent og har jobbet med KKV og Hillestad i nærmere 15 år. Hun tok på seg å finne fram til tre lokale folkediktere: Én poet og to sangere trygt plantet i en arabisk folkemusikktradisjon. I Ikrit fikk de synge ut sin sorg gjennom variasjoner over lokale folketoner.
– Det var utrolig sterkt å se disse 70 – 80-åringen vende tilbake til sin barndoms by. De kunne fortsatt peke ut butikker, hus og gater i det som nå er en grushaug.
Banna og Hillestad gjorde opptak av de tre. Opptak Hillestad så sendte til det palestinske elektronikakollektivet Checkpoint 303 som igjen mikset dem med en blanding av lyder fra den palestinske hverdagen – til et uttrykk som er både moderne, melodiøst og tradisjonelt.
– Slik forteller vi historien om en landsby som ikke lenger finnes, om menneskene som en gang bodde der og som nå er spredt over store deler av Midtøsten.
Ifølge Banna er The Iqrit Files fortellingen om startskuddet for de siste seks tiårs arabiske flyktningstrømmer.
LES OGSÅ: Bruker tungetale som kunst
Mer enn en klisjé
Hillestad mener en utgivelse som The Iqrit Files faktisk kan få øyne og ører opp for flyktningproblematikk, et tema som snarere er mer enn mindre aktuelt i dag enn i 1948.
– Onde tunger vil kalle det en klisjé, men jeg tror faktisk musikk kan forandre verden, sier Erik Hillestad.