Flyter fritt og favner vidt
Slåttekar i himmelen er tradisjonell på grensen til det trauste, men bærer også et lys i seg som gjør leseren glad.
Solen skinner ned på Herøya og
fjellene bak sett fra Molde. I dette landskapet Edvard Hoems oldefar opp.
I intervjuer har forfatteren fortalt at han har grunnet på denne boka i 40 år – like lenge som oldefaren Knut Hansen Nesje var slåttekar på Gjørvell-gården i Molde. Mens oldefaren gjennom årene ble en mester med ljåen, har Edvard Hoem finslipt sitt verktøy som forfatter, nå øser han av fortellertalent og oppsamlet erfaring i en roman som flyter lett og favner vidt. Men der oldefaren brøt nytt land, vandrer forfatteren i oppgåtte spor.
Han bruker sin egen slektshistorie på farssiden til å fange inn en epoke i norsk historie. Fortellingen starter i 1874, og strekker seg fram til slutten av 1800-tallet. Norge er et fattig land og tusenvis av nordmenn utvandrer til Amerika. På Nesjestykket i Molde sliter Knut – eller Nesje som han blir kalt – seint og tidlig for å tjene sine tre herrer: Bonden på Gjørvell der han er slåtte- og stallkar, bonden på Reknes som han har bygslet jord av, og seg selv, på jordstykket som han rydder og dyrker etter at pliktarbeidet er utført.
LES OGSÅ: Slåttekarens slit og savn
Bestill abonnement her
KJØP
