Kultur

Knuste Israels myter

... så ble historikeren israelvennenes yndling.

– Det er nok mine politiske synspunkter som gjør at Med Israel for fred inviterer meg, sier Morris. Han har de siste årene engasjert seg på høyre fløy i israelsk politikk, og er også av dem som mener islam er en alvorlig trussel mot hele Vesten, ikke bare Israel.

Men denne gangen er han også i Norge fordi hans standardverk om etableringen av Israel – 1948. Den første arabisk-israelske krigen – omsider er blitt oversatt til norsk og nå lanseres her i landet på Dreyer forlag.

– Jeg mener at en historiker skal skrive det han finner i dokumentene og kildene, og ikke la sine politiske synspunkter påvirke forskningsresultatene, sier Morris.

Mytene

Da store deler av det hemmelige arkivmaterialet fra Israels tilblivelse ble frigitt på 80-tallet, var Morris en av de forskerne som gjøv løs på det. Hans bok The Birth of the Palestinian Refugee Problem slo i 1988 ned som en bombe i Israel. Der avdekket Morris en rekke massakrer og grusomheter mot arabiske sivile begått av israelske soldater under krigen i 1948. Han påviste at palestinerne ble drevet på flukt ved hjelp av slike handlinger, eller av frykt for slike handlinger.

Morris dokumenterte dessuten at Israel ikke møtte en militær overmakt i 1948. Selv om alle nabolandene gikk til krig, var Israel langt på vei militært jevnbyrdig.

Dette knuste to viktige israelske myter: At palestinerne ikke ble jaget ut med makt og at Israel ble angrepet med overlegen militærmakt i 1948 – myter som fortsatt lever hos mange israelsvenner.

– Hvorfor oppsto disse mytene?

– Alle nasjonale bevegelser har myter om egen godhet og uskyld og om hvor farlige fiender de står overfor. Det fikk Israel også. Men la meg legge til at det var araberne som begynte. Hadde de akseptert FNs vedtak, ville vi fått en tostatsløsning allerede i 1948.

Etnisk rensning

Morris skiller seg fra en annen av de «nye historikerne», Ilan Pappe, ved at han ikke mener at Israel hadde noen plan om etnisk rensning i 1948.

– Pappe lar sin forskning styre av sine politiske synspunkter. Han er en anti-sionist som hater Israel, og bruker forskningen til å sverte Israel, mener Morris.

Men han sier at det eksisterte en «atmosfære av utdrivelse» i 1948.

– Den israelske regjeringen tenkte at jo færre arabere i den nye staten, jo bedre. Men de utformet ikke noen plan for å drive dem ut, det beste beviset for det er at det fortsatt er en stor, arabisk minoritet i Israel.

– Er en slik atmosfære av utdrivelse på vei tilbake i Israel?

– Det er ikke mulig i den moderne verden å drive en befolkning ut. De fleste israelere er mot det, bare en liten minoritet helt til høyre tenker slik. Bare i en apokalyptisk situasjon, for eksempel etter en atombombe, kan noe slikt tenkes. Det er helt uaktuelt nå.

Religionskrig

Morris beskriver konflikten mellom Israel og palestinerne som en kamp mellom to nasjoner om det samme landområdet. Men han beskriver det også som religionskonflikt, og han kaller krigen i 1948 for en religiøs krig.

– For muslimene er dette religiøst. Palestina er hellig muslimsk jord som man ikke kan gi fra seg. Det er ikke bare retorikk, det er slik de tenker. Det var tilfellet i 1948, og det har kommet sterkere tilbake nå, ikke minst gjennom Hamas.

– Men nå er det også blitt en religiøs konflikt på jødisk side?

– I 1948 var sionismen sekulær. Men de siste årene har det endret seg, nå er bortimot tredjedelen av israelerne ortodokse jøder, og mange av dem ser dette som en religiøs konflikt.

– Om land kan man kompromisse, men kan man kompromisse om religion?

– Nei, det er mye vanskeligere. Og her ser du forskjellen mellom Fatah og Hamas.

Morris skriver i boka om hvordan 1948 var en ydmykelse for araberne som de aldri kom over. Det motiverer fortsatt deres politikk.

– Det gjelder for eksempel kravet om at flyktningene skal vende tilbake til Palestina. Flyktningene er en stadig påminnelse om denne ydmykelsen.

Fred

Morris var engasjert på venstresida og i den israelske fredsbevegelsen på 90-tallet. Men han slo fullstendig kontra i 2000 da Yasser Arafat avviste den fredsløsningen Bill Clinton og israelerne foreslo.

– Det overbeviste meg om at palestinerne ikke vil ha fred, men at de vil ha hele landet. Det førte til at venstresiden så meg som en forræder. Men som historiker er jeg nøytral, sier Morris.

Han orker ikke lenger å forske på den israelsk-arabiske konflikten. «Den gjør meg deprimert», sier han. I stedet har han kastet seg over et emne som ikke er mindre kontroversielt: Armenernes og tyrkernes historie. Han regner med å publisere en bok om det om to-tre år.

– Det er så mange påstander, og jeg har alltid vært interessert i å finne ut at hva som virkelig skjedde, sier Morris.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur