Hyller Bibelen som inspirasjonskilde

Onsdag kveld møtte Vårt Lands kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo forfatter Levi Henriksen til Litterært skriftemål på Kulturhuset i Oslo.

Dette er det første av mange skriftemål som blir arrangert av Vårt Land.

LES MER: Bokdykk

Kong David

Henriksen er kjent som forfatter av bøker som Feber, Snø vil falle over snø som har falt, Bare mjuke pakker under treet og Dagen skal komme med blå vind.

Nå er han ute med ny bok, Harpesang. Og ja, tittelen peker til Bibelen og kong David. Som forfatteren sa det selv, kong David er den fremste låtskriveren i historien.

– Eller – her må jeg kanskje modere med. Steng tatt var han vel mer en artist enn låtskriver. Sangene fikk han jo, sa Henriksen.

LES MER: Religion på litterært alvor

Musikalsk vekkelse

Også denne gangen står pinsemiljøet sentralt i hans miljøskildring. Harpesang handler om en 42-årig, desillusjonert plateprodusent som får sin musikalske vekkelse gjennom søsknene Thorsen som alle er over 80 år gamle.

Hittil har produsentens trosbekjennelse vært å gi sitt aller beste i hver nye plateproduksjon. Men etter hvert som han bruker mer og mer tid på å tjene mindre og mindre penger, begynner livsfilosofien å rakne. Han ønsker noe nytt å tro på – og det er her søsknene Thorsen kommer inn. Han hører de tre gamle pinsevennene synge for første gang i en barnedåp.

– Jeg er blitt veldig glad i disse søsknene. De er kanskje de mest helstøpte figurene jeg noen gang har skrevet om, fortalte Henriksen publikummet som hadde møtt opp til bokbadet.

LES MER: La de små barn komme til meg

Ble født i farens begravelse

Søsknene Thorsen har ligget plantet i forfatteren siden 1996 da faren døde. I begravelsen sang moren og hennes to yngre søsken salmen «Der roser aldri dør».

– Ideen til boken ble sådd da. Man kan høre familiebåndene i slik sang. Det er et musikals DNA der som man aldri kan lære seg, sa Henriksen.

Ikke overraskende går søsknene Thorsen på Ebenezer.

– De fleste av dine figurer går i denne pinsemenigheten. Hvilken rolle spiller Ebenezer i ditt forfatterskap? spurte Walgermo.

– Nå står jo de fleste av mine figurer utenfor, da, påpekte Henriksen.

– Jeg har en forkjærlighet for de som står på utsiden, fortsatte han.

LES MER: Rett hjem for Levi

Ikke hørt om lavkirkelige

– Men det lavkirkelige miljøet er bakteppet i hele ditt forfatterskap. Har det noe med oppveksten din å gjøre, spurte Walgermo?

– Vet du hva, jeg hadde aldri hørt ordet lavkirkelig før det dukket opp i pressen da jeg debuterte som forfatter, fortalte Henriksen.

Han mente at oppveksten helt klart har preget hans forfatterskap, men at veien til å ta dette innover seg har vært lang.

– Selv om jeg ikke er praktiserende pinsevenn, er jeg jo født og oppvokst der. Det var først da jeg forsto at jeg kunne bruke dette, ikke bare etterape andre, at jeg fant mitt forfatterskap, sa Henriksen.

Rett til Gud

– De aller fleste av dine figurer flykter fra bedehuset, påpekte Walgermo.

– De flykter ikke, de aller fleste har bedehuset i hjertet, sa Henriksen.

Han innrømmet likevel at han personlig har slitt med uniformeringen i dette miljøet – at alle måtte tro og kle seg på samme måte for å være innenfor. Han karakteriserte seg selv som en ensom ulv som ikke egner til å være medlem noe sted.

– Jeg går rett til sjefen uten alle mellommenn, sa han til humring fra salen.

Karikert fremstilling

Walgermo påpekte at Henriksen beskriver bedehusmiljøet som et sted både med pekefinger og åpne armer.

– Det stemmer. Altfor mye av beskrivelsen av dette miljøet er et enten eller – enten bare halleluja eller bare mørkmenn. Jeg forsøker å legge meg et sted midt i mellom, forklarte han.

Han fortalte at han i oppveksten ofte drømte om å gå i statskirken hvor gudstjenesten begynte klokken 11 og var ferdig etter én time.

– Da kunne jeg gå hjem og bruke resten av søndagen på å se skirenn og spise kjøttkaker.

I stedet gikk Henriksen og familien på kveldsmøte som hver gang ble avsluttet med et «så sees vi neste søndag hvis Vårherre ikke har hentet oss hjem innen den tid».

– Det skremte vettet av meg, sa Henriksen.

Tar tro på alvor

I sitt forfatterskap streber Levi Henriksen etter å tilnærme seg barnets undrende måte å se religion på.

– Men jeg tar folk som tror på dypeste alvor.

Likevel – han er litt lei kristne som alltid skal være så snille hele tiden.

– Det er ikke rom for å være rampete. Det er jo en kamp mellom ånd og sjel. Man slutter ikke å ha lyster og følelser selv om man blir kristen, sa Henriksen.

I sitt forfatterskap bruker Levi Henriksen Bibelen og bibelspråket flittig, så også i boken Harpesang.

– Det er jo naturlig med den forfatterskolen jeg gikk på – søndagsskolen, kommenterte Henriksen.

– Fantastiske historier

– Hvor viktig er din kjennskap til Bibelen og bibelske fortellinger i ditt forfatterskap? spurte Walgermo.

– Veldig viktig. Livet er jo en evig kamp mellom det gode og det onde. Dette handler Bibelen om og dette handler mine bøker om. Uansett om man tror eller ikke, så rommer Bibelen mange fantastiske historier.

– Det er jo en bibelbølge i litteraturen nå. Er du overrasket over at så mange skriver i uttalt samtale med Bibelen? spurte Walgermo.

– Nei, for meg er Bibelen alle historiers mor. Alle musikere og filmskapere jeg kjenner skjelner til Bibelen, enten de tror eller ei, sa Henriksen.