- Jeg måtte riste den kristne troen av meg for å overleve

Kim Leine ventet på lynnedslaget. Gud som skulle slå ham i hjel. ­
Gud likte ham ikke.

– Jeg forlot Jehovas vitner, Harmageddon uteble, og jeg «gjenoppsto» fra min barndom. 
Det er vel det vi alle er nødt til å gjøre, sier forfatter Kim Leine.
Publisert Sist oppdatert

Kim Leine, den dansk-norske forfatteren som mottok fjor­årets Nordisk råds litteraturpris, har gått en lang, på ingen måte gullbelagt vei. Han vokste opp med angst, angst, angst, i en liten­ forsamling av Jehovas vitner i Seljord. Han rømte fra det, til sin far i København, da han var 17 – faren som etter ekteskap og sønnens fødsel fant ut at han var homofil. Han ble tatt godt i mot, på mange måter betraktet som en voksen. Bøkene var der, og diskusjoner. Et års tid ble han seksuelt misbrukt (« ... ikke alvorlig», som han sømmelig sier). Han ble syke­pleier på Grønland, bodde der i 15 år – ­begynte å gå på piller, og over i narkomani. «Dette går ikke lenger», sa han da. Og begynte å skrive. Han skrev seg ut av det. Romanen Profetene i Evighets­fjorden, er en påle i nordisk litteratur, allerede.

Riste av

– Mitt liv har handlet mye om å stikke av og ankomme, sier han stille med avventende blikk, fra en stol i forlaget Cappelen Damms vestibyle.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP