Ibsens kristne drama
– Evangeliske fordringer om kjærlighet og selvransakelse gjennomsyrer hele Ibsens verk, sier Ibsen-forskeren Jørgen Haugan. Han regner ikke med gjennomslag for sin påstand.
Også i Et dukkehjem er er det en kristen vinkling, mener Ibsen-ekspert Jørgen Haugan. Glenn André Kaada spiller Torvald Helmer og Ulrikke Hansen Døvigen spiller Nora Helmer under denne oppsetningen på Riksteateret i 2009.
Josefsen, Jon-Michael
Hele sitt liv har Jørgen Haugan (72) lest og studert Ibsen. Med boken Dommedag og djevlepakt har nestoren med doktorgrad på Ibsen gitt sitt siste bud på hvordan forfatteren skal forstås. Få har som Haugan pløyd de 24 dramaene og lest dem slik Henrik Ibsen selv insisterte på at de skulle leses – i sin helhet og i den rekkefølgen Ibsen skrev dem.
Haugans påstand er at gjennom en slik lesemåte tegnes det «et helt nytt bilde» av dramatikeren. Det nye er at Ibsen slettes ikke var den kulturradikaleren som hans samtidige danske Georg Brandes gjorde ham til. Ibsen hadde sine røtter i kristendommen, med vekt på kjærlighetsbudet, på selvransakelse og på kravet om samsvar mellom ord og handling. I de første dramaene skriver han om «kirke» og «frelse». I verkene fra og med Gengangere, er «kirke» byttet med «hjem» og «frelse» med «lykke».
«Ibsen har beveget seg fra å være en fundamentalistisk kristen ideolog til å bli en følsom, sosial menneskeskildrer og psykologisk analytiker», skriver Haugan. De evangeliske fordringer holder han likefullt fast ved «som en skjult målestokk».
Bestill abonnement her
KJØP
