Anmeldt av Karen Frøsland Nystøyl
Ottos tilværelse er et eneste stort overgrep. Moren fester stort sett, og Otto må klare seg selv. Nabobarna får ikke lov til å være sammen med ham. Han må pante flasker for å få penger til mat. Når Tryllemannen gir ham sjokolade, lærer ham trylletriks og stryker ham over magen, blir han endelig sett, hvor galt det enn er.
Alvorlig. Forfatter Bjørn Ingvaldsen har skrevet mange bøker for barn og ungdom, flere av dem i kategorien humor. Hans siste utgivelse, Tryllemannen, er en bok med et alvorlig tema. Ingvaldsen er ikke den eneste forfatteren som gjør en gutt utsatt for omsorgssvikt til hovedperson i en roman for barn og unge. Men hos Ingvaldsen oppsøker gutten en overgriper, Tryllemannen, for å slippe unna alt det andre. Overgrepene beskrives ikke spesifikt, annet enn at Otto strykes over magen og at «han rørte meg». Helt fra starten finnes en fascinasjon hos Otto over Tryllemannen. Kan hende bunner det i forståelse, kan hende skriver Ingvaldsen frem en gutt som selv har det i seg å bli overgriper en dag.
Avvik. Formen understreker Ottos vanskelige livssituasjon: Her er lite dialog, for Otto har ingen å snakke med. Det er lite som skjer, for Otto har ingen venner. Setningene er drivende, men korte, og inneholder kun det nødvendigste av informasjon. Det er ikke så mye å fortelle om. Først i møtene med Tryllemannen i skogen, brytes monotonien i språket opp og dialogen og beskrivelsene kommer frem. Tilværelsen er et sammenhengende overgrep i form av ansvarsfraskrivelse overfor Otto. Så det virker ikke så farlig hva Tryllemannen gjør, han representerer et avvik fra det vante. Det kan i hvert fall virke sånn. Otto må forholde seg til at han nektes å gå inn i butikker for å pante flasker og at barn ikke får lov å være sammen med ham. Han ønsker seg bort til et sted der han og moren ikke er til bry.
Reise. Otto gjør en liten reise i løpet av boka. Han skjønner at det som skjer, er galt, og får Tryllemannen tatt. Han forsøker også å ordne opp i det han selv har gjort som ikke er riktig. Moren får en kjæreste, de flytter til ham, Otto får eget rom. Det lysner. Før forfatteren vrenger det hele mot slutten.
Som voksen er det nesten kvalmende å lese boken, kvalmende på Ottos vegne. Tryllemannen er en bok som setter ord på mye, og som henter inn den frykten sjokolademenn, lommemenn og andre typer skumle menn lager hos barn. Ryktet løper alltid foran disse mennene. Tryllemannen fremstilles gåtefull og spennende, men er en forbryter. Boka er full av gråtoner, det er dens styrke, selv om handlingen utspiller seg i et trist landskap. Har du et barn i hus som leser den, les den gjerne selv også.