Sent fredag ettermiddag inviterte kulturminister Torhild Widvey til innspillsmøte om pressestøtten. Tidspunktet hindret ikke engasjerte representanter for mediemangfoldet fra å møte fram og benytte muligheten til å puffe fram sine synspunkter.
Lokalaviser. Ett av forslagene Kulturdepartementet har sendt ut på høring, er endring av opplagsgrensen for nummer én og aleneaviser fra 6.000 abonnenter til 4.000. Dette vil ramme flere av landets lokalaviser, og ble sterkt frarådet av flere.
– Den rike floraen av lokalaviser skiller oss fra andre land. Den er avgjørende for lokaldemokratiet, og spiller dessuten en viktig rolle for identiteten til folk flest. Støtten dreier seg ikke om mer enn noen få hundre tusen til hver avis, men det er midler som gir god avkastning, sa generalsekretær i Landslaget for lokalaviser Rune Hetland. LLA har over 100 medlemmer.
LES OGSÅ: Innfører dynamisk tak på pressestøtten
Tak. Forslaget om at ingen avis kan motta mer enn 40 millioner i pressestøtte, er også ute på høring. Det ble kraftig frarådet av blant andre Helge Simonnes, som er sjefredaktør i Vårt Land og konserndirektør i Mentor Medier, som også utgir Dagsavisen. Disse to avisene mottar mest pressestøtte, og vil bli rammet av et slikt tak.
Simonnes sammenlignet avisene med Hurtigruten, som mottar 600 årlige millioner i statsstøtte, selv om de nå er organisert som et konsern. Han mente at de daglige «anløpene» i norske postkasser av aviser som Dagsavisen og Vårt Land også fortjener å få sine støttekroner selv om de eies av et konsern.
LES OGSÅ: ESA godkjenner pressestøtten
Utbytte. Han argumenterte også mot at aviser som betaler ut utbytte, kan få pressestøtte:
– Jeg er ganske sikker på at interessen for å eie lokalaviser ville vært langt større om man åpnet for utbytte, sa Simonnes.
«Plattformnøytral pressestøtte» er et annet stikkord i denne debatten, men denne er det nå gjennomslag for. Nettavisens sjefredaktør og administrerende direktør, Gunnar Stavrum, mente det var et skritt i riktig retning, skjønt han tolket det slik at denne formuleringen var skreddersydd for papiraviser, og sådde tvil om hvorvidt papiravisene ville lykkes med å utvikle betalingsløsninger for nettavisene sine. Isteden slo han til lyd for skattefradrag for innovasjon, og støtte til redaksjonelt arbeid. Generelt var han lite begeistret for at støtten til norske journalister var tre ganger så stor som støtten til norske bønder, slik han hadde regnet det ut.
Forskere. Fra forskerhold refererte Paul Bjerke til et opprop fra medieforskere, som advarer mot det de ser som et storstilet eksperiment med å flytte oppmerksomheten fra papir til nett: Papiraviser forsvinner i stor stil internasjonalt, og blir mange steder ikke erstattet av tilsvarende journalistisk arbeid på nett.
– Jeg forstår ikke denne motstanden mot papiraviser. Nitti prosent av nyhetene som formidles, er produsert i redaksjoner med papiraviser, sa Bjerke.
Men på grunn av annonseflukt, forsvinner stadig slike aviser.
– Det finnes byer i USA på størrelse med Norges befolkning, som ikke lenger har en eneste papiravis, og de har heller ikke fått andre medier som kan erstatte dem, sa han.
Klassekampens sjefredaktør, Bjørgulv Braanen, hevdet at å innføre «plattformnøytral pressestøtte» i seg selv innebærer et sterkt incentiv i retning av det digitale. Han pekte på at selv Aftenposten med sine 200.000 abonnenter kutter i antall journalister – ikke for å overføre dem til det digitale, men for å redusere.
Bønn. – Mitt råd og min bønn er: La bedriftene selv bestemme sin egen forretningsmodell – om den skal være på nett eller papir, eller en kombinasjon, sa Bjørgulv Braanen.
Han fikk umiddelbart svar fra kulturminister Widvey, som forsikret at det skulle være opp til mediene selv å bestemme sitt innhold og sin presentasjonsform. Hun takket for innspillene og lovet at videre behandling skal føre fram til et bredt omforenet forslag for Stortinget.