– I min fars begravelse ble det ikke joiket. Da min mor døde ni dager senere, spurte presten hva det er kirken har gjort når vi i hennes begravelse ikke får høre joik. Han åpnet døra, følte jeg, slik at jeg kunne joike mamma. Det var så godt å minnes henne via joiken. Du trenger ikke mange ord, bare navnet hennes. Jeg begynte, og snart var alle i minnestunden med og joiket en melodi som er hennes joikemelodi. Den er nesten som hennes musikalske navn.
Mest dyrebare
Blir du joiket, blir du sett, sier hun og understreker at du joiker ikke om en person, du joiker en person, slik du heller ikke elsker om noen.
Hun er ikke vant med tanken om å ta med joiken inn i kirkerommet. Da hun opplevde den sørsamiske presten Bierna Bientie joike i kirken for noen år siden, var det noe som åpnet seg.
– Jeg opplevde at jeg ikke bare er en gjest i kirken når noe av det mest dyrebare fikk plass der. Det var så vakkert og gikk så dypt inn i hjertet. Joik er veldig forskjellig. Jeg skjønner godt når Henriksen sier at han ikke vil ha det i kirken. Om man ellers er vant med at det er noe man gjør ved offersteiner eller i festlige anledninger, er det fremmed i kirken.
Joike barnebarn
Siden har hun opplevd det store for henne å få joike sine barnebarn ved dåpen. Da er hun kommet langt fra den tiden da joiken var stemplet som synd og styggedom.
– I min mors 75-årsdag spurte jeg bestefar om jeg fikk lære joiken hans til skolelever. Da reiste to kirkegjengere seg og minnet han om at det er synd å joike. Han fikk hele leksa. Bestefar satt bare der, tok opp pipa, puttet inn tobakk og fortalte at han for lenge siden stod ved elvekanten med to predikanter. Da så de røyk sive opp over bjørkeskogen på andre siden av elva. Alle ble nysgjerrige på hvem det kunne være. Da hørte de joik, og bestefar kunne fortelle at det var kjæresten til hans yngste sønn som var kommet. Han måtte spørre dem, hva de syntes om joik. Hvis du joiker med hat og ikke kjærlighet i ditt hjerte, så er det synd. Det var det svaret han ga til alle som var til stede i min mors 75-årslag. Han sa ikke mer, jeg sa ikke mer. Jeg fortsatte videre med å joike.
Lov av mamma
– Jeg spurte også mamma om jeg fikk lov. Og hun sa jeg måtte gjøre det – lære våre folk våre joiker og fortellinger. Det ble etter hvert vanlig at jeg kunne gå i gangene på skolen og joike og fortsatte å lære ungene joik, sier Mienna.
– Kan du joike Jesus?
– Jeg har joiket Den himmelske far etter en joik som ble skrevet av en svensk jernbanemann som samlet joiker på begynnelsen av 1900-tallet, sier Berit Alette Mienna.
