Dødskult i anitikken

– En smart tolvåring er det nivået vi sikter oss inn på med denne utstillingen, forteller førsteamanuensis Marina Prusac. Hun er ansvarlig for antikksamlingen og for den utstillingen som nå vises ved Kunsthistorisk museum. Tittelen skulle i hvert fall ha appell: Dødskult i antikken. Det handler om grekernes og romernes forestillinger om døden og evigheten.

Mynt under tungen. Vi passerer Medusa og kommer inn i et dunkelt rom. Elven Styx renner tvers over gulvet, til forveksling lik et gulvteppe, men med litt innlevelse og skråblikk til det utstilte hodet der man kan se mynten under tungen, er vi med på leken. De gamle grekere ble alltid begravet med en mynt under tungen, slik at de hadde noe å betale fergemannen Karon med, når de skulle over Styx, som skiller de levendes fra de dødes verden.

– Det er en utfordring å snakke med barn om døden. Vi ønsker ikke bare å vise fram gamle gjenstander, vi vil også formidle noe om ritualer og forestillinger om etter-livet. En måte å fri litt til barna på, har vært å lage en liten film om hunden Filo, som vi viser her. Også han må over Styx, og gå langs en mørklagt sti forbi monsteret Kerberos – hunden med tre hoder, sier Marina Prusac.