Kultur

– Harry Potter har ødelagt for barnelitteraturen

Harry Potter-suksessen har vært til stor skade for barnelitteraturen, mener lederen for viktig barnebokpris.

Krisa med Harry Potter er at suksessen har skapt et sterkt ønske hos andre forfattere og forlag til å kopiere suksessen.

– Nå sitter det forfattere over hele verden og prøver for harde livet å skrive noe som ligner på Harry Potter. Jeg har studert barnelitteratur i 50 år, og noe slikt har aldri hendt før. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser dette vil få på lengre sikt, sier presidenten i juryen for Bologna Ragazzi Award, professor Antonio Faeti. For tiden underviser han i fagfeltet «Grammars of Fantasy» ved Accademia di Belle Arti i Bologna.

– Vi merker allerede at det kommersielle presset er blitt sterkere?

– Det er et problem at mengden bøker som kommer ut er så stor, og vi har ikke tilstrekkelig med kompetente kritikere til å bedømme det som utgis, og veilede lesere i forhold til hva som er godt og hva som er dårlig, påpeker professor Faeti.

Prestisjetungt. Han har i 10 år ledet den juryen som hvert år deler ut prestisjetunge priser ved Barnebokmessa i Bologna, en messe han har fulgt helt siden starten for 45 år siden.

I fjor gikk for første gang en norsk forfatter til topps i konkurransen. Stian Hole vant prisen i klassen for Fiction med Garmanns sommer. Det var stor stas, og den boka er nå solgt til ti land.

Men da årets vinner ble kåret, og det viste seg at vinneren igjen var norsk, ja til og med hjemmehørende på samme forlag, Cappelen (nå Cappelen Damm), var det mange som stusset. Hvordan kunne det hende. To år på rad?

Inspirasjon fra Norden. – Jeg skjønner det godt. Personlig finner jeg stor inspirasjon i de kunstneriske uttrykkene som kommer fra de nordiske landene. Det gjelder både bildekunst, arkitektur og design. I forhold til kirkekunst skjer det også mye spennende i Norden. Så lenge jeg leder denne juryen, vil Norden i hvert fall ha dens oppmerksomhet, sier Faeti og slår raust ut med armene.

Men når det er sagt, understreker han at juryen byttes hvert år, og det velges eksperter fra ulike land over hele verden. Det er juryen som bestemmer hvem som skal få prisen, sier Antonio Faeti. I tillegg til å være litteraturprofessor, er han også bildekunstner, og under årets bokmesse åpnet Spazio Gallerie Blu en separatutstilling av hans kunst. Der kunne man blant annet se et portrett han har malt av Sigrid Undset, noe som bekrefter hans sterke interesse for det norske.

– Helhetsvurdering. – Hvor mye hjelper det kandidatene til prisen å presentere ei bildebok med lite tekst?

– Vi vurderer bøkene som en helhet. Alle sammen foreligger med et sammendrag av teksten i oversettelse, så vi vet hva den dreier seg om. Men ifølge statuttene skal vi se på boka som et grafisk objekt. Det vil si at utformingen av den, med typografi, illustrasjoner, ja måten selve boken framstår på, blir svært viktig.

– Kan man tenke seg at ei bok med en svært god tekst, som forlaget ikke har gitt en god utforming, likevel kan få pris?

– Nei det har jeg vanskelig for å se for meg, sier professor Antonio Faeti omsvøpsløst.

Beste bok i år. Han er med sin lange fartstid på fagfeltet og på Barnebokmessa som sådan, en svært sentral person i Bologna under denne messen. Og han deltok under flere programposter der kvaliteten i barnelitteraturen ble fokusert.

Om Avstikkere, årets vinner fra Cappelen og Øyvind Torseter, sier han at han der fant alt han ser etter i en bildebok. Strålende grafisk utforming, poesi og spennende innhold.

– Dette var uten tvil den beste boka i år, konkluderer professor Antonio Faeti.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur