Kultur

Driver ut pengetellerne

Legevitenskapen er ikke lenger opptatt av menneskets ånd, sier Vetle Lid Larssen.

Med sin nye roman Norske helter driver han pengetellerne ut av sykehusene.

Da forfatteren Vetle Lid Larssen fikk en stålbjelke i hodet, mistet han lese- og skriveevnen. Det var for fire år siden. Nå er han ute med en ny roman der han går til felts mot det norske helsevesenet.

– På et sykehus er det tette rammer, store kontraster, menneskelivet inn til beinet. Men det handler også, i enda høyere grad de siste årene, om penger, grådighet og materialisme. Alle de verste utviklingstrekkene ved seinmoderniteten fortettes på en måte i sykehuset, sier 45-åringen i et intervju i lørdagens Vårt Land.

– I boken din framstår helsevesenet som et korrupt system?

– Og det er det jo! Bare et raskt nettsøk avslører helt horrible ting, så man tror man er hensatt til en annen planet. Vi snakker om regelrett svindel, kriminalitet, triksing, fiksing, fagvelde, arroganse, menneskefiendtlighet ... Alle slags feil løper sammen. Man kan si at systemet har overtatt, mens mennesket er skjøvet ut til siden. Og sykehusene har utviklet seg fra å være helseinstitusjoner til å være industriforetak.

Inntjening

– Sykehuset som bedrift, der man teller penger inn og penger ut?

– Det er akkurat slik det er. Det er ganske skremmende. Sykehusene er ikke primært interessert i å få deg frisk, de er interessert i å få inntjening. I det nye Helse Øst/Sør jobber det 56.000 mennesker. Hva ville skjedd hvis alle ble friske? Det ville blitt en katastrofe for norsk økonomi.

Lid Larssen trekker linjene tilbake til antikken, da legevitenskapen var en kunst, og brukte filosofiske og humanistiske innfallsvinkler til mennesket som helhet.

– På et eller annet tidspunkt ble legevitenskapen ren scientologi. I dag stirrer jo legen inn i dataskjermen, og leser seg gjennom diagnosekatalogen fremfor å se på pasienten. Selvfølgelig finnes det fantastiske mennesker innenfor helsevesenet, både leger og pleiere. Men det finnes likevel en utvikling i skremmende retning, en devaluering av mennesker. Mennesket er mer enn summen av enkeltdelene, vi har også en ånd, ikke sant? Av og til kan det være vanskelig å sette enkle diagnoser, og en medisin som ikke tar hensyn til dette, er ikke lenger en medisin.

Menneskesyn

– Så åndsdelen av mennesket blir ikke tatt på alvor i dagens helsesystem?

– Overhodet ikke. Når du er på et sykehus i dag, får du en følelse av at det som mangler ikke er større bevillinger. Det som mangler, er et menneskesyn.

– Hva legger du i det?

– At man anser mennesket som noe verdifullt i seg selv, og ikke som en fysiologisk substans som skal lappes sammen igjen og sendes ut i produksjonslivet.

Det vi ønsker når vi er syke og ligger nede, er noen å snakke med og en hånd å holde i, mener Lid Larssen. Han påpeker at dette aspektet kom inn med kristendommen, da man begynte å ta godt vare på gamle, syke og døende.

– Dette var et dramatisk brudd i Vestens kulturhistorie, sier forfatteren.

Hjerneskade

Da han selv ble innlagt etter å ha fått stålbjelken i hodet, opplevde han ikke bare å bli tatt vare på. Men sin høyre hjernehalvdel «så liten som en ert» og «en diger ballong av en venstre hjernehalvdel» passet han ikke inn i systemet. Psykologen mente at Lid Larssen hadde pådratt seg en hjerneskade, noe han selv var uenig i. Da fikk han høre at det første tegn på hjerneskade var at man fornektet skaden.

Kafka

– Jeg ble diagnostisert nord og ned, det var en Kafka-opplevelse. Til slutt stakk jeg faktisk av fra sykehuset, forteller Lid Larssen.

Romanen Norske helter drar veksler på disse opplevelsene, uten at forfatteren vil kalle den selvbiografisk på noen måte.

– Men for alle oss som innerst inne tror vi er tjukke i hue', er det forferdelig å bli kjørt i senk av et tåpelig system. Et menneske i dyp eksistensiell krise trenger ikke hjelp til å få påvist enda flere feil, men til å se framover. Den hjelpen fikk ikke jeg på mitt sykehus, og det tror jeg heller ikke mange andre fikk. Folk ble kanskje hjulpet på andre måter, det skal sykehuset ha. Men jeg fikk en ubehagelig følelse av at det var noe som manglet, den eksistensielle siden ved sykdommen ble fornektet.

Gjøkerede

Lid Larssen mener at norsk helsevesen er rammet av overtro på teknologi og tester. Ikke for den del, han er «overtroisk selv», som han sier: Han tror på Gud – og en overskridende mening med tilværelsen.

– Men jeg ønsker å protestere mot dette testveldet. Mennesker kategoriseres ved hjelp av spørrekonkurranser fra Donald Duck.

Vetle Lid Larssen sier han både ønsker å sette slik problemer under debatt og samtidig underholde med en spennende roman.

– Boken er en slags norsk Gjøkeredet, uten at jeg har vært veldig inspirert av akkurat den. Vi må le av disse greiene også, ellers går vi under.

– Du nevnte Kafka. Et sykehus har også mange irrganger og krinkelkroker?

– Ja, boken er litt kafkask i den forstand. Sykehuset kan være en forvirrende labyrint, en absurd verden, for ikke å si et dantisk inferno der pasientene holdes fast i sirklene sine.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur