Politikk

KrFs homoproblem

Knut Arild Hareide er den som trekker betydningen til KrFs homonettverk lengst, skriver kommentator Åshild Mathisen.

I går kunne Vårt Land fortelle om et nytt homonettverk i KrF. At det finnes flere homofile og lesbiske i partiet, er ingen hemmelighet. At de har fått sitt eget møtested er heller ingen stor overraskelse.

Nettverket møtes tydeligvis med lave skuldre i partiet. Grunnen til det er at de ikke framstår som noen politisk pressgruppe, og at det er ulike syn på ekteskapsloven internt i nettverket.

Den konservative KrF-eren Karl Johan Halleråker beroliger i dagens avis den konservative ­delen av partiet med at dette ikke betyr at partiet er på glid i sin motstand mot ekteskapsloven – og at nettverket ikke er initiert av partiet. Halleråker er klok nok til å møte nettverket til dialog, en avvisning ville bare økt nettverkets moralske status.

LES OGSÅ: Homonettverk i KrF

Det private er politisk. Det kan likevel ligge krutt i saken. Det ligger i måten partilederen møter nyheten på. Han sier nettverket er en ressurs for partiet som han setter pris på. Det er åpenbart at Hareide ser på nettverket som en viktig del av omdømmebyggingen til partiet. For ham er det en signaleffekt i å ønske dem varmt velkommen.

Interessant nok er det Hareide­ som trekker nettverkets betydning lengst – gjennom å beskrive­ dem som en ressurs. Det som starter som en møteplass kan bli en viktig maktfaktor. For selv om ikke partiet har gitt nettverket noe formell status, hva skjer den dagen de formulerer et brev inn i en politisk prosess?

Elsk din neste. Når et flertall av biskopene nå er for homofil vigsel, er det liten tvil om at KrF må tenke gjennom hvor stor del av kristenfolket de har tenkt å representere. «Du trenger ikke være kristen for å stemme KrF», het det på 90-tallet. Nå er flere av de kristne for sekulære for KrF.

LES OGSÅ: Uro i KrF om homonettverk

Mange i KrF anser homopolitikken som et akutt problem omdømmemessig, noe som kan virke­ paradoksalt etter aggresjonen mot KrF i reservasjonsstriden. Men mens abortsynet til KrF er noe velgere og opinion kan være uenige i som en enkeltstående sak, blir holdningen til homofile noe som får virkninger for hele profilen til partiet. Når KrF-ere snakker om nestekjærlighet og de svake, vet de nemlig at anklagen ligger der; hvorfor tar dere ikke i mot de homofile? For å bli kvitt støyen og bli hørt på resten av politikken sin, ønsker noen å legge vekk motstanden mot ­felles ekteskapslov.

Fortielse. Hareide har så langt bare indirekte vist hva han mener om dette gjennom å velge en fortielsesstrategi. Det han ikke synes er viktig, det snakker han ikke om – og han har ikke snakket om ekteskapsloven.

Det fungerer ikke i lengden når saken er en viktig verdimarkør både for den samlivskonservative og den homoliberale fløyen. Partiet må ha et klart syn.

Selv om Hareide vil ha mange støttespillere dersom han ­toner ned kampen møt ekteskapsloven, vil han også støte mange fra seg. KrF vil miste både velgere og tillitsvalgte som vil bli skuffet over at det de opplever som selve egenarten blir visket ut. At KrF løper etter sin samtid i stedet for å være et alternativ, vil for mange gjøre partiet likt alle andre.

Reservasjonsstriden har endret måten Hareide og andre i KrF snakker om abort. Kvinnens rettigheter blir vektlagt like mye.

Hareide har nok sett hvor umulig det er å forklare KrFs syn på samvittighet til både journalister og velgere når de karikerte forestillingene om at partiet står i veien. Det var umulig å få gehør for samvittighetsfriheten som prinsipp, det ble sett på som et skjult angrep på abortloven. Det nye forslaget KrF har fått gjennomslag for, der samvittighetsfrihet for flere yrkesgrupper skal utredes, kan være startpunktet for en ny bevissthet hos Hareide. At partiet må drive større ideologiske­ og politiske prosesser som kan gripe an de vanskelige men viktige verdisakene for partiet.

Nå eller aldri. Hareide anser antakelig at han har ryggen fri i å gi partiet et annet uttrykk. Det står ingen karismatisk, konservativ kandidat klar for å true hans lederposisjon. Strategien med å gjøre partiet tydeligere, har ikke fenget flere velgere. Hareide blir kanskje mer frimodig fordi han ikke har noe å tape.

Om han møter motstand, har han i hvert fall prøvd.

Mer fra: Politikk