Vesentlig skjønnhet
William Morris (1834-1896) var en revolusjonær poet og samfunnsbygger, men huskes best for tapetet sitt.
MER ENN TAPET: William Morris huskes for sine ineteriørdesign, men var en samfunnstenker og poet som ville revolusjonere tilværelsen.
William Morris / Wikimedia Commons
Da jeg var ferdig med videregående og skulle begynne å studere, var jeg på forhånd resignert. Jeg hadde nemlig allerede vært på Blindern, og ikke minst hadde jeg vært på Teologisk fakultet, der jeg skulle studere. I mitt indre var universitetslivet en ærverdig vandring blant tweedkledde medstudenter, gjennom korridorer med mørkt brystpanel og inn i dust belyste biblioteker med dype hyller. Blindernveien 9, derimot, er noe av det minst romantiske man kan tenke seg, et sekstitallsbygg i gråhvit betong, med institusjonslinoleum og blinkende lysstoffrør.
Jeg tror jeg kvalte lengslene mine før de rakk å nå bevisstheten, for jeg visste at de var fånyttes. Jeg måtte legge vekk romantikk og naivitet og pent finne min plass på en av de kongeblå kontorstolene med svarte plasthjul.
Men hva hvis denne skjønnhetslengselen slett ikke var romantikk? Hva hvis den var uttrykk for at det jeg søkte i akademia ikke bare var løsrevet kunnskap, men en helhet av det gode, det sanne og det skjønne?
