Verdensarven er vanskelig

«Vi har aldri ønsket oss en verdensarv», sier Stephanie Cassel Kristofers og maken Pär. For to år siden ble gården deres nominert til Unescos verdensarvliste uten at familien som har holdt til på Kristofersgården siden 1500-tallet ble spurt.

Store skoger. Hälsingland er et stille landskap ved Bottenhavet, og det er de store skogene som skaffer folk levebrødet. Men folketallet synker og arbeidsledigheten stiger, og myndighetene vil satse på turisme. Og Hälsingland kan tilby en rekke store gårder med rik og vakker utsmykking, det kan være barfreder, altså pene inngangspartier, og det kan være nydelige veggmalerier. Men ikke alle landbrukere er like interessert i vise fram attraksjonene, de vil rett og slett ikke bli turistmål.

Mistet status. I slutten av juni mistet Dresden, Sachsen markante og inntrykksfulle hovedstad, sin status på Unesco-listen. FNs kulturorganisasjon har reagert meget sterkt på byens planer om en ny bro over Elben, og det er faktisk en meget kinkig sak. Mange har protestert mot planene om den nye Waldschlösschenbrücke tre kilometer fra sentrum, men byens borgere har to ganger stemt for broen – og gjelder ikke demokratiets spilleregler i slike saker? Det er mange tyske byer som kan fortelle sterke historier fra en dramatisk fortid. Men Dresden var og er den mest overbevisende med sin gamle skjønnhet som ga den navnet Elbflorenz, Firenze ved Elben. Så kom bomber og brannstorm, gjenreisning i regi av DDR og så gjenoppbygging av Frauenkirche, den største og flotteste av alle lutherske gudshus. Å gå gjennom Dresden er som å vandre gjennom historien – og det går både opp til svimlende høyder og ned i de største dyp.