Verden bak verden
Magisk litteratur åpner virkelighetens gåter og lar oss se forbindelser som ikke er åpenbare for snusfornuften.
Det ligger noen dype mønstre i oss mennesker, og de finner gjenklang i fortellingene mennesker fra andre tider har fortalt.
EDDY RISCH / Ap / NTB
På en lang biltur med familien nylig hørte vi oss gjennom Maria Gripes hørespill Tordivelen flyr i skumringen. Hørespillet kom i 1976 og var Gripes brudd med realismen. Hun hadde tidligere utgitt en lang rekke barnebøker med tematikk fra den nøkterne virkeligheten, men ønsket å gi barn noe som var spennende, mystisk og annerledes, uten å henfalle til krim-sjangerens vold og morbiditet. Hørespillet ble en suksess, og etter det fulgte de bøkene Gripe er aller mest kjent for: Agnes Cecilia og Skygge-serien.
Jeg husker disse bøkene svært godt fra min egen barndom. De var skumle, men på en lys måte, mysteriene ble løst, men en rest av uforklarlighet hang alltid igjen. Å lese – eller høre – Maria Gripe er å lukkes inn i et univers der det alltid finnes mer enn hva øyet kan se og øret høre. Gripe åpner tilværelsens skjulte luker for barna og lar dem titte inn i det uforståelige og ukjente.
Re-fortrylling av en gold verden
