Ut av Eden

Beretningen om det som i kristendommen kalles syndefallet, er godt kjent for de fleste. Eva, og deretter Adam, lar seg friste av den forbudne frukten, og med det blir alt annerledes. Den menneskelige tilværelsen endres, ja, hele verdensordenen blir skakk. Nå finnes det ondskap i en verden som ikke var laget for det.

En av de mest iøynefallende tingene som skjer etter fruktspisinga, er at det oppstår en avstand. Avstanden oppstår i selve mennesket, og gjør at Adam og Eva nå ser seg selv. Blikket skaper en ny selvbevissthet, der det går opp for dem at de er nakne, og at det på en eller annen måte er feil. Men avstanden mellom menneskene og Gud er også tydelig. Der Gud før kunne snakke med Adam, må Gud nå rope på ham – de er med andre ord ikke lenger nær hverandre.

Denne avstanden blir endelig når Gud kaster Adam og Eva ut av hagen, ut av deres sanne habitat, og lukker døra bak dem: Kjeruber med flammende sverd settes til å vokte porten, og ikke noe menneske kan trenge inn igjen i den ideelle tilstanden. Nå er det også et uoverskridelig skille mellom menneskets urtilstand og det faktiske livet.