Tro er ikke det samme som følelsen av å tro
Konservativ vekkelseskristendommen og liberal kulturkristendom står ofte på hver sin ytterkant når teologiske stridsspørsmål er på plakaten. Men i et idehistorisk perspektiv er likhetene større enn partene vil innrømme.
VIRKELIGET: Tro er i bibelen aldri det samme som følelsen av å tro. Troen er heller ikke sin egen tankes teologi. I bibelen er tro tillit til en virkelighet utenfor seg selv, skriver William Skolt Grosås i denne gjestekommentaren.
Gorm Kallestad
24. mai 1738 gikk John Wesley inn på et bønnemøte i den gaten som kalles Aldersgate i London. Det ble lest fra Luthers fortale til Romerbrevet. Wesley var allerede teolog og predikant. Han gikk til skrifte, fikk nattverd om søndagen og forkynte daglig fra evangeliene. Men i Aldersgate skjedde noe nytt. Wesley fikk oppleve det han senere kalte «det indre vitnesbyrdet».
Det var ikke en intellektuell oppdagelse, slik rettferdiggjørelse ved tro var det for Luther. Det var heller ikke en omvendelse fra synd og manglende kjærlighet, slik sammenbruddet i hagen var det for Augustin. Wesleys åndelige gjennombrudd var en indre erfaring som «demonstrerte» sannheten i troen og la grunnlaget for hans forkynnelse. John Wesleys tjeneste og liv er et lysende eksempel på utholdenhet og dedikasjon for evangeliet om Jesus Kristus.
Det indre vitnesbyrdet
