Samfunnslimet vårt er avhengig av en kunnskapsskole
Vil datteren min vokse opp i et samfunn som holder sammen? Det avhenger av om vi lykkes med å bekjempe forskjellsskolen.
Grunnleggende ferdigheter er ingen «snever del» av skolenes brede samfunnsoppdrag, skriver Mathilde Tybring-Gjedde.
Berit Roald / NTB
I fjor sommer, på Dronning Sonjas bursdag, ble jeg mamma for første gang. Månedene før hadde jeg brukt mye tid på å misunne min foreldregenerasjon. De som fikk barn i begynnelsen av 1990-tallet: Da optimismen var stor, det liberale demokratiet hadde hatt sin «endelige seier,» og det ble forespeilet økonomisk vekst, fred og styrket oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter.
Kontrasten til dagens situasjon føltes så slående. Når går vi inn i en tid der vi trenger kunnskap om historien for å håndtere fremtiden.
Mange kjenner nå på uroen. Uroover de enorme teknologiske endringene og hva det vil si for jobbene fremover. Uroover at den kraftige økningen i antall mennesker som vil reise til vår verdensdel vil øke kulturelle og økonomiske forskjeller. Uro over at vi i et samfunn med ulike etnisiteter, kulturer og livssyn ikke i tilstrekkelig grad klarer å bygge et fellesskap med fellesverdier og tilhørighet. Uroover klimaendringer og rekordtemperaturer.
