Rett til å velge selv
En politikk som ikke gir rom for mangfold i skole og utdanning hører ikke hjemme i et åpent liberalt samfunn.
ANDRE VALG: Mange har sett seg trøtt på det språket som definerer den offentlige skolen som «fellesskolen» og dermed plasserer dem som velger annerledes på utsiden av fellesskapet, skriver Øystein Gjerme. Illustrasjonsfoto
Berit Roald/NTB
Sist uke ble 32 000 underskrifter overlevert til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. De protester mot regjeringens kutt i tilskudd til de private skolene. Innen de neste fem årene vil endringene i tilskuddsordningene bety en halv milliard mindre i årlig tilskudd til disse skolene. Skoleledere, organisasjoner og eiere sier at dette vil føre til nedleggelser. Finansiering av private skoler er et bidrag til mangfold og frihet. Derfor er de siste ukenes protest mot finansieringskutt mye mer enn et spørsmål om penger. Det er et spørsmål om borgernes rett til å velge selv.
Det konforme Norge
Norge skårer i verdenstoppen på konformitet og sosial kontroll. Det er mange historiske årsaker til det. Vi har vært i union med andre Danmark og Sverige i hundrevis av år, og har kort nasjonal historie. Vi har karrig jordbruksland rent økologisk. Vi har Janteloven som sier vi ikke skal tro vi er noe. Vi bør helst være et resultat av det kollektive, herunder skole og helsevesen, og ikke skille oss ut. Etter andre verdenskrig hadde vi en sterk ensrettet politikk og ideologi for å bygge landet. Redaktør Frøy Gulbrandsen i Bergens Tidende skrev på lederplass, «Småbarnsforeldre blir lettet når barna velger fotball, og ikke en annen idrett, for da slipper de å skille seg ut.»
Bestill abonnement her
KJØP
