På Kant med apologetikken
Apologetikk - trosforsvar - er ikke bare nødvendig for kirken, den kan også være et problem.
VIKTIGE TENKERE: C.S Lewis, Søren Kierkegaard og Teresa av Avila.
Wikipedia og Wikimedia Commons
Neste helg er det ventet opp mot 1000 deltagere på apologetikk-konferansen Veritas i Grimstad. Apologetikken er som en måkebil på fjellet. Den rydder vei. Men den er ikke veien, og heller ikke bilen som tar meg over til den andre siden. For den som vil forsvare troen er det fremfor alt avgjørende å kjenne apologetikkens begrensninger.
Apologetikkens begrensninger
Apologetikk – trosforsvar – er ikke bare nødvendig for kirken, den kan også være et problem. De tenkerne som står igjen i historien som representanter for de største avsporingene fra den felles kristne tro, forstod seg alle som apologeter. Markion av Sinope levde et par generasjoner etter Jesus og han elsket Paulus. Men han synes guden i Det gamle testamente var for vanskelig å forholde seg til. Hvordan kan den Far Jesus taler om som lar solen skinne over gode og onde være den samme som lot ilden regne over Sodoma og Gomorra? På 300-tallet ville den unge Presten Arius og etterfølgere hans redde kristendommen fra irrasjonalitet. Gud kunne for dem ikke både være en og tre. Den irske munken Pelagius ville på 400-tallet redusere spenningen mellom Guds vilje og menneskets frihet. For ham var de gode nyhetene at mennesket kunne frelse seg selv.
