Mer kristendom i kirka, takk!
Pendelen svinger: Etter den postautoritære friheten, skal konfirmantene nå lære noe. Men kanskje er det de voksne som bør stikke nesa i en bok?
– Det er åpenbart både for mye og for lite å forvente at dagens fjortenåringer pugger de 750 spørsmålene og svarene i Pontoppidans katekismeforklaring, slik deres tippoldeforeldre og mange generasjoner før dem måtte gjøre. Men det er noe å lære av skriftet, mener kommentator Åste Dokka.
Carina Johansen / NTB
Forrige uke behandlet Kirkerådet i Den norske kirke rammeplanene for undervisning blant annet i konfirmasjonstida. Rådet endte med å sende saken tilbake til sekretariatet. I følge kirkerådsmedlem Dorrit Vignes manglet teksten frimodighet: Det var for mye «dei kan lære, dei bør kanskje». Preses Olav Fykse Tveit fulgte opp: «Det står at ein skal ‘kjenne til innhaldet i Vår Far’, bør dei ikkje heller lære å be Vår Far?»
Mer kirkelig selvtillit
Signalene fra Kirkerådet er ikke til å ta feil av: De ønsker en mer kirkete kirke. De ønsker en kirke som har selvtillit og som står tydelig fram med sin særegenhet. De ønsker en kirke som anser sin egen arv som nødvendig kunnskap for ungdommene.
