Mer enn nostalgi?
Filmen om Jesusvekkelsen har vekket minner og følelser til live hos oss som opplevde den . Men kan gjensynet bidra til mer enn lengselsfylt nostalgi?
Hippiepredikanten Lonnie Frisbee hentes fram fra glemselen i filmen «Jesus revolution». Jesusvekkelsen var i utgangspunktet en motkulturell opprørsbevegelse. I filmen går den naturlig over i institusjonelle kirker.
Mike Kubeisy/Lionsgate
«Vi var unge vi, vi var unge/og mens troen brant i sinnet/skulle lovsangen få runge./Det er mere enn et minne», synger gruppa Gregers Hes (Gregers Lundh og Hans Erik Schei) på en plate som kom ut for et år siden. Gruppa satte for drøyt femti år siden tonen til Jesusvekkelsen i Norge.
Men er det mer enn et minne? Denne vekkelsen har stort sett vært glemt, konstaterte Peter Svalheim for åtte år siden i boken «Jesusvekkelsen – en fortelling fra 70-tallet». Filmen som de siste ukene har gått på kino, har trukket den fram fra glemselen. Det har vært et rørende nostalgisk gjensyn for noen av oss. For andre har det kanskje vekket såre minner. Og noen opplever den som en oppmuntring om hva Gud kan gjøre igjen.
Satte tonen for livet
