Livsstil og livsløgn
Det lokkende, naturlige og autentiske landsens livet har vi først og fremst tilgang til gjennom en skjerm.
LIV OG LIVSSTIL: Jeg går inn på finn.no igjen og søker på gamle hus rundt om i landet. Foto: Karen Gjermundrød / NTB
Nå skal jeg fortelle om en veldig typisk hendelsesrekke i mitt eget liv.
Det er et par podkaster jeg hører ganske fast på. I en av dem ble nylig en for meg ukjent musiker intervjuet. Det var fascinerende å høre ham snakke, samtidig som jeg var usikker på substansen i det han sa. Mannen var tydeligvis svært kjent i Sverige, så jeg googlet ham for å få vite de tingene som svenske lyttere visste helt av seg selv, i håp om å få litt kontekst og et grunnlag for en vurdering av budskapet hans.
Jeg googlet. Og med det havnet jeg i en hel stripe artikler om ham, om hans kone og hans mange barn, og ikke minst om det landsens huset de bor i. Det var portrettert i en rekke magasiner, og i de nyoppdagede magasinene var det også andre fine hus. I disse vakre, gamle, svenske husene var det også nydelige barn som konsentrerte seg om å støpe lys i skumringstimene, eller bake brød i en enorm, antikk bakerovn. Ingen skjermer å se, ingen spor av vår tid, annet enn den til fingerspissene tidsmessige koloritten: Ull, treverk, lyse naturtoner, skinn og tørkede blomster i keramikk-krukker.
