Kjærlighetsbrev til vertshuset
De særegne danske vertshusene gir en langfinger til vår tids vektlegging av framskritt, målbarhet og folkehelse. Det kan komme mye godt ut av et besøk.
KLASSIKER: København er full av serveringssteder som har sine egne mytologier og regler. Som Bo-bi bar, visstnok oppkalt etter en hund som pleide å sitte i baren og drikke øl. Her er det ikke lov å bruke mobiltelefon.
Mark Jensen
Kelneren hadde tatt bestillingen vår, og barna – slitne av kombinasjonen danskebåt og tivoli – hadde forsvunnet inn i hver sin skjerm. Da var det som om jeg hørte noen kalle på meg fra andre siden av gata. Jeg fikk et blikk som jeg valgte å tolke som en stille aksept, et klarsignal. Jeg hadde kanskje fem minutter. Det gjaldt å bruke dem godt.
Gjennom farvede vinduer av blyglass, så jeg lys fra små lampetter. Litt sigarettrøyk sivet ut i det jeg åpnet døren. Det kjentes som å gå inn i et gammelt postkort funnet i bunnen av en skoeske.
Da døra lukket seg hardt igjen bak meg, var det som om hjerterytmen sank, og kroppen erkjente at den hadde trådt inn i et sted som er noe helt annet enn verdenen utenfor.
Bestill abonnement her
KJØP
