Jesus og jeg er fjellmennesker
– Jeg ser deg sitte ved et stille fjellvann, sa Joralf Gjerstad da jeg skulle intervjue ham for Vårt Land. «Snåsamannen» så rett der. Jeg er et fjellmenneske.
FJELLMANN: Når jeg ligger i lyngen, kjenner jeg at jeg er en del av en helhet, skriver Erling Rimehaug
Silas Kallehave Kristensen
Forfatteren Olav Sletto, som også er fra Hol i Hallingdal, skriver et sted om hvordan en prest som kommer til en fjellbygd, opplever at han har vært der før. Det har han ikke, men forfedrene hans kom derfra. Kan et landskap ligge i genene? Jeg vet i alle fall at min bestefar elsket å være i fjellet. Og så godt som alle mine forfedre har bodd i samme landskap.
I alle fall ble fjellet preget inn i meg i tidlig barndom. Jeg husker første gang vi kom opp lia og fikk se Hallingskarvet ruve over vidda. Det var en mektig opplevelse. Men sterkest er inntrykkene fra stølen der jeg var gjetergutt sammen med «gommo», min mormor. Beihovd ligger på over 1100 meter, med vidt utsyn over myrer, vann og mektige fjell. De somrene jeg vandret der med bare hunden som selskap, la noe ned i meg som jeg alltid må søke tilbake til.
Noe større enn meg
