Jeg er ikke uhøflig, jeg er bare norsk
Jeg snakker ikke med fremmede om været. Jeg svarer ærlig når du spør hvordan jeg har det. Jeg strekker meg over bordet i stedet for å avbryte deg i spisingen.
«Kjenner du til ‘the Norwegian arm’?» spurte jeg.
Min 18 år gamle, norskamerikanske tremenning nikket bekreftende. Vi var i gang med den obligatoriske spørreleken som alle besøkende fra utlandet utsettes for: Hva er spesielt med nordmenn? Hva er bra og dårlig med norsk væremåte?
Slike samtaler koker gjerne ned til at nordmenn er reserverte og vanskelige å komme i kontakt med, at vi ikke hilser på fremmede på gata (bare i skiløypa), at vi ikke ber om hjelp hvis vi ikke må og at vi er over gjennomsnittet ærlige i stort og smått. Tremenningen min hadde opplevd det selv under sitt opphold her og dessuten fått det referert fra sin far gjennom fortellingen om vår felles oldemor: «Hun var ikke frekk, hun var bare norsk.»
Bestill abonnement her
KJØP
