Israels kompliserte fødsel

«Hvem har hørt noe som dette? Hvem har sett noe slikt? Kan et land bli født på én dag, kan et folkeslag komme til verden på et øyeblikk?» Disse ordene fra det siste kapitlet i Jesajaboken brukes ofte på det som skjedde 14. mai 1948. Da ble en ny stat med navnet Israel til.

Den 14. mai 1948 opphørte det britiske mandatet i Palestina. De sionistiske lederne i Israel valgte derfor å erklære sin uavhengighet. Men erklæringen David Ben-Gurion leste opp trekker lange historiske linjer. Jødene beskrives som et flere tusen år gammelt folkeslag som nå omsider tar sin historiske rett og erklærer sin nasjonale selvstendighet.

Erklæringen trekker også en kortere linje til Theodor Herzl og den første sionistkongressen i 1897, som proklamerte den jødiske nasjonens rett til å fødes på ny som en stat. «Vi er et folk, vi er ett folk», skrev Herzl i boken «Jødestaten», som kom året før. Det var en revolusjonerende tanke. Var jødene en nasjon som måtte samles i en stat?