Israel inn i løvens hule

«Løvens hule» – på arabisk «Arin al Asoud» – ble et kjent begrep da tusenvis deltok i begravelsen til Ibrahim al Nabulsi den 10. august. 18-åringen ble drept i kamp med israelske styrker som rykket inn i Nablus for å ta ham.

«Løvens hule» er navnet på gruppen han var en leder og symbolfigur for. De er unge menn rundt 20 år, og de har de siste månedene stått for en rekke dristige angrep på israelske soldater og bosettere. De har mer eller mindre tatt kontrollen over en del av gamlebyen i Nablus, noe som gjør dem til en utfordring også for de palestinske myndighetene.

Ibrahims far er oberst i de palestinske sikkerhetsstyrkene, og har dermed samarbeidet nært med Israel for å slå ned på nettopp slike grupper som sønnen ble en del av. «Men det var vanskelig for meg å si at han ikke skulle involvere seg i slikt. Hva kunne jeg si til ham? At det er OK å leve et liv i ydmykelse?», sier faren i et intervju med New York Times.

En ny generasjon

Oberst al Nabulsi hører til generasjonen som i voksen alder opplevde den andre intifadaen 2000–2005. De så hvordan den væpnede motstanden mot Israel ble knust av overlegen militærmakt og førte til død og harde tider for den palestinske befolkningen. I stedet satset de under Mahmoud Abbas ledelse på å få en stat gjennom forhandlinger med Israel og internasjonal støtte. Sammen med Israel bekjempet de terrorgrupper.

Ibrahim hører til en generasjon som ikke husker intifadaens redsler. Pandemien har rammet palestinsk økonomi hardt, og unge menn som ham har dårlige framtidsutsikter. De har funnet mening og verdi i å ta opp kampen mot Israel. De tilhører ikke noen av de tradisjonelle fraksjonene i palestinsk motstand, selv om de skal ha tatt mot våpen fra både Hamas og Islamsk jihad.

De bruker TikTok og andre sosiale medier til å gjøre seg kjent, og er blitt enormt populære i den palestinske befolkningen. For ti dager siden var sosiale medier fulle av videoer av palestinere som gikk ut på hustakene og ropte «Allahu Akbar» – fordi Løvens hule hadde bedt dem om å gjøre det.

Harde mottiltak

Gruppen har fått en enorm symbolsk betydning, men aksjonene deres er bare en del av de mange voldelige aksjonene som både enkeltpersoner og mer organiserte motstandsgrupper har satt i verk siden mars. Det er delvis et resultat av oppløsningen av palestinske myndigheters autoritet, men også en reaksjon på Israels metoder.

Israelske styrker har stadig vekk de siste månedene gått inn i Nablus, Jenin og andre steder for å arrestere mistenkte. Ofte møtes de med voldelig motstand, og stadig oftere ender det med at de som skulle arresteres blir drept – ofte også noen av ungdommene som engasjerte seg for å stanse soldatene, noen ganger også tilfeldige tilskuere.

Israel har i et par uker stengt av Nablus fra omverdenen. Stadig flere sjekkpunkter settes opp, og veier stenges av jordvoller og store steiner. Slektninger av de terrormistenkte nektes å komme inn i Israel for å arbeide. Alt dette gjør en vanskelig situasjon enda verre.

Israelske militære innrømmer at disse tiltakene ikke har den ønskede avskrekkende effekten, men snarere bidrar til å skjerpe motstanden. At soldatene i liten grad gjør noe for å stanse den økende volden fra grupper blant bosetterne, bidrar også til at hæren blir forhatt.

Bosetterne i mindretall

Da jeg på 90-tallet kom til Tel Aviv og forklarte at jeg hadde vært og besøkt de israelske bosettingene på Vestbredden, var reaksjonen: «Har du vært hos de gærningene?» Bosetternes koloniseringsprosjekt hadde ikke støtte fra flertallet av den israelske befolkningen, og de distanserte seg stort sett fra det som foregikk på Vestbredden.

Men bosetterne har likevel tatt styringen med utviklingen. Staten har gitt dem militær beskyttelse, bygd veier og infrastruktur for dem og subsidiert boligene deres. Delvis har det handlet om at deres støttespillere sitter på vippen i israelsk politikk. Delvis at det militære har ønsket å ha kontroll over deler av Vestbredden, og bosetterne var nyttige for å få det til. Det nære samarbeidet ble nettopp tydeliggjort ved at en bosetter ble utnevnt til sjef for de israelske styrkene på Vestbredden.

Men det den israelske staten for all del ville unngå, var å bli sittende med ansvaret for en stor palestinsk befolkning. Derfor passet det bra at de palestinske myndighetene tok seg av det, og at Norge og andre land betalte for det.

Politisk krise i Israel

Når de palestinske myndighetene mister kontrollen, rakner denne israelske politikken. Israelske medier melder at hæren vurderer å sette i gang en større militæroperasjon på Vestbredden. Det begynner å minne mer og mer om tilstandene under den forrige intifadaen – bare at det nå er mange og konkurrerende palestinske motstandsgrupper som ønsker å markere seg og det mangler en palestinsk ledelse å forholde seg til.

Vestbredden kan virkelig bli en løvens hule for Israel, og for hver dag som går uten en alternativ politisk prosess, trekkes Israel dypere inn. Men Israel er i politisk krise, og dermed fortsetter alt som før.

Tirsdag er det valg i Israel, for femte gang på tre år. Det er usikkert hva slags regjering som kan bli resultatet. Men det er sannsynlig at Itamar ben Gvir og hans rasistiske parti kommer inn i nasjonalforsamlingen, og om Netanyahu gjør comeback, kan de også bli med i regjeringen. Det vil ikke gjøre forholdet til palestinerne lettere.

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.