Ingen sunn ordning at staten fullfinansierer tros- og livsynssamfunn
Den nåværende ordningen for finansieringen av tros- og livssamfunnene er ikke bærekraftig. Det må tenkes alternativt.
LIVSSYN: Man kan spørre seg om vi har gått fra å ha én statsreligion til mange statlige livssyn, skriver gjestekommentator Ingunn Folkestad Breistein, dekan ved Universitetet i Agder.
Michael Probst
Regjeringen oppnevnte i desember 2024 et ekspertutvalg som skal se på utformingen av tilskuddsordningen for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Utvalget har fått i oppdrag å komme med forslag til alternative finansieringsordninger, og skal levere sin innstilling i august 2025.
Gjennom Grunnlovens § 16 er staten forpliktet til å understøtte både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn økonomisk. Den norske kirke har mistet medlemmer de siste årene (ca. 210 000 medlemmer fra 2019-2023). Andre tros- og livssynssamfunn har økt sine medlemstall (ca. 60 000 flere medlemmer i samme tidsrom), noe som medfører at tilskuddet til disse økte med ca. 210 millioner kroner fra 2019 til 2023. Utfordringen er altså at dagens ordning ikke er økonomisk bærekraftig.
Del av sivilsamfunnet
