I grottens grep

De siste to dagene har redningsmannskaper klart å hente ut mange av guttene som har vært fanget fire kilometer unna dagslys i tre lange uker.
Hver dag i denne perioden har vi fulgt de thailandske tenåringenes skjebne fra nyhetssending til nyhetssending.
I samme periode kantret en turistbåt i thailandske Phuket og 18 personer er fortsatt savnet. Et tog sporet av i Tyrkia i helgen og 24 mennesker mistet livet. Om lag ti tusen barn har dødd av sult hver eneste dag i sommer.
Men alt dette kommer i skyggen av kampen mot tiden nede i grotten. Vil alle guttene bli reddet? Eller løper tiden ut?
Jeg tror dette dramaet fengsler oss, fordi det på mange måter angår alle som puster og er redde for mørket.

Det verste. Jeg har selv vandret i thailandske grotter og tenkt på hva som kan skje. Jeg har venner som har gått seg bort og ikke funnet veien ut. De måtte overnatte inne i mørket.
Det var en lang natt for dem. Men den var lang også for oss som ventet.
På den bakgrunn kan jeg bare ane litt om hvordan de må ha hatt det, foreldrene til guttene som har sittet i mørket mens vannet gradvis stiger.
At 90 dykkere og tusenvis av frivillige gjør alt de kan – at buddhistmunker over hele landet mediterer og at resten av verden håper og ber – gjør det kanskje lettere å holde fast i håpet.
Men frykten for det verste er ikke til å unngå.

Kan skje. Sånn sett tror jeg mange identifiserer seg med de som venter, både under og over bakken.
For vi kommer ikke forbi at dette er en menneskelig grunnbetingelse: At lyset kan bli slått av når som helst.
De forholder seg nok til det på en litt mer bevisst måte, de av oss som bruker ferien til å gå på bre enn de som kjører bil til Legoland. Men risikoen for ulykker er ikke mye mindre i trafikken enn på breen.
Vi som bor i Oslo kan kanskje ikke helt forstå hvordan folk kan legge seg til å sove på Stranda og i Geiranger, der en vanvittig flodbølge er ventet når fjellmassene en gang raser ut i fjorden.
Men 31. august kommer filmen som forteller folk i hovedstaden at vi ikke skal føle oss trygge her heller. «Skjelvet» handler om at grunnen vi bor på blir røsket vekk under oss. Det er fiksjon, ja vel, men fenomenet som beskrives er noe som kan skje.
Og det meste som kan skje, vil skje. Før eller senere.