Gudløs multikultur

Ble det umulig å snakke om norske verdier fordi det ble umulig å snakke om Gud?

Publisert Sist oppdatert


«En elite har tvunget på det norske folket en liberal innvandringspolitikk fordi de ønsker å erstatte vår kristne enhetskultur med multikulturalismen.» Historieprofessor Terje Tvedt har skrevet en bok som noen - både motstandere og tilhenger - mener støtter en slik påstand.
Men hevder han det? Jeg har riktig nok ikke lest boka, men jeg har lest en rekke intervjuer og kronikker av og om Tvedt, og også lyttet til Civitadebatten der han deltok. Og jeg kan ikke se at han hevder at det er en slik årsakssammenheng mellom innvandring og multikulturalisme. Det bildet han tegner er snarere at den politiske eliten grep nærmest ukritisk til multikulturalismen for å håndtere en innvandring de ikke hadde planlagt.

Flerkultur. Multikulturalisme kan forstås på mange måter. Egentlig er det en ideologi som går ut på at alle kulturer i et samfunn er likeverdige og har krav på å beskyttes mot krav om endring utenfra. Ofte brukes imidlertid ordet bare for å betegne et samfunn preget av flere kulturer. Det kan være rent beskrivende, men det kan også være enten et ideal eller et skremmebilde.
Den norske multikulturalismen slik Tvedt beskriver den, er kjennetegnet av at den ikke vil framheve noen kultur som bedre eller mer «norsk» enn andre kulturer. Man vil ikke snakke om norske verdier, bare om universelle verdier, sier Tvedt etter å ha lest alle stortingsmeldinger om innvandring og integrering.
Det påfallende er at Stortinget samtidig i andre sammenhenger har erklært at Norge bygger på «kristne og humanistiske verdier». Har vi ikke dermed sagt at det er noen verdier som er mer norske enn andre - og at vi også mener de er bedre?

Universelle verdier. Forklaringen på denne motsetningen finnes kanskje i den universalismen som Tvedt har funnet i stortingsdokumentene: Menneskerettighetene framstilles som universelle, noe som alle mennesker og religioner er enige i.
Men når de amerikanske grunnlovsfedrene skrev «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper», så mente de ikke at alle mennesker er enige i dette. De visste tvert om at det var kontroversielt i store deler av verden.
Når de likevel var overbevist om at disse verdiene var universelle, var det fordi de trodde de var gitt oss av en skaper. Verdiene er ikke universelle fordi alle mennesker tror på dem, men fordi det er slik vi er skapt.