Er det lov å fortsatt slite med konsekvensene av pandemien?
Nedstengingen forgreinet seg inn i så mange livsområder. Mange betalte en høy pris disse årene. For noen havnet livsregnskapet i ubalanse og det har vært vanskelig å få grep om livet igjen.
Plutselig var Vibeke Klemetsen omringet av politibiler. Hun satt i en bil og ventet på mørket. Så skulle hun gå ut av bilen og ende livet. I podkasten «Det som ikke dreper deg» forteller Klemetsen om tilpasningsutfordringene hun hadde under pandemien. Mens noen bakte surdeigsbrød, fant nye hobbyer og nøt stillheten, ble Vibekes nye hverdag meningsløs og håpløs. Det kan jeg relatere til.
– Nå er det 45 minutter til timen, sa jeg til den seks uker gamle datteren min, så nå kan vi gå. Forsiktig la jeg henne i vogna. 300 trillende meter senere var vi på helsestasjonen. Med munnbind forsøkte jeg å smile med øynene til de andre mødrene som satt metervis fra meg. Inni meg dirret ønsket: Vær så snill, snakk med meg. Se meg! Fortell meg noe! Hva som helst! Det er jammen godt vi ikke visste hvor lenge Oslo skulle være nedstengt da vi flyttet hit i april 2020.
Ingen felles skjebne
