En islamsk stat med store planer

«Den islamske staten (IS) er verken en stat eller islamsk», har president Barack Obama sagt. Mange framstiller nå IS som en bande psykopatiske og voldsdyrkende røvere, som har alle mot seg. Men skal vi drive krig mot dem, så må vi i det minste forstå hvem de er – og da er ikke Obamas slagord den beste veiviseren.

En stat. IS er sprunget ut av al-Qaida, som har global jihad som program og USA som sin fremste fiende. IS har – i alle fall i første omgang – et mer begrenset mål: De vil etablere en islamsk stat under én leder (kalif) i det samme området som de første kalifene etter Muhammed styrte – noe som gjenspeiles i deres arabiske navn: «Den islamske staten i Irak og al Sham».

I tråd med målsettingen har de etablert noe som langt på vei kan kalles en stat i et ganske stort geografisk område i det nordlige Syria og Irak. De kontrollerer et noenlunde sammenhengende område, de har en slagkraftig hær under samlet kommando, de lønner offentlige funksjonærer. Mange sunnier har fordel av deres styre: De har overtatt eiendommene til rømte kristne, og de har fått stillinger som de måtte gi fra seg etter Saddams fall. IS opprettholder lov og orden bedre enn Maliki-regimet gjorde. Det skjer etter riktig nok etter strenge sharialover, men ikke så forskjellige fra de som praktiseres i Saudi-Arabia, som nå er med i USAs koalisjon for å styrte dem.