Det ondeste onde
Tradisjonelle kristne har greid å omtolke troen i andre spørsmål. Nå er det tid for å riste litt i demonene.
Filmen Exorsisten, med Max von Sydow som katolsk prest og Linda Blair som besatt jente, ble en av årets mest sette filmer i 1973. – Frykten for de mørkeste kreftene har et slags grep på oss, skriver Alf Gjøsund.
Mary Evans Picture/NTB Scanpix
Jeg må fortelle om Edwin, den tøffeste militærpolitibetjenten på Karljohansvern orlogstasjon i Horten. To meter høy, velartikulert, rasjonell, en klippe i troppen vår.
Ingen ting vippet Edwin av pinnen. Bortsett fra William Friedkinds film Exorsisten fra 1973. Vi så den på vaktrommet en høstkveld. Den natten var Edwin et aspeløv. Jeg fikk ikke sove særlig godt selv heller, for Edwin nektet å skru av taklyset. «Jeg tror ett hundre prosent på dette», sa han.
Den har et slags grep på mange av oss, frykten for de mørkeste kreftene. Forestillingen om at det finnes slike personlige, åndelige krefter er dypt integrert i vår kristne kultur. Selv husker jeg advarslene mot å leke med spiritisme i tenårene, for eksempel ved å bruke et ouijabrett. Det var ikke tall på alle dem som skulle ha fått livet sitt ødelagt etter slik «lefling» med åndeverdenen.
Bestill abonnement her
KJØP
