Der kristendom er opium for folket
Hvorfor er den kristne friheten hovedfienden til Kim-regimet i det brutale Nord-Korea?
Mansudaemonumentet ligger i Pyongyang. Det er en 22 meter høy bronsestatuer av Kim Il-sung og Kim Jong-il, og er et symbol på Nord-Koreas system.
Gavin Hellier
I palmehelgen var jeg på tur med Stefanusalliansen til Seoul. Organisasjonen arbeider for trosfrihet og hjelper mennesker som blir forfulgt, og nå skulle vi møte avhoppere fra Nord-Korea. Felles for de vi traff, var at de hadde fått hjelp av kristne i de kinesiske grensebyene, mennesker som tar en stor risiko, og etter hvert selv blitt kristne.
Vi fikk høre om enorm fattigdom, sult, fengsling, tortur og menneskesmugling. Hele 70–80 % av kvinnene som flykter, havner i sexindustri eller blir solgt til kinesiske menn. Grensen mot Sør-Korea er umulig å forsere, så fluktruten går nordover til Kina. Deretter får mange hjelp til å flykte den lange veien gjennom Kina, Laos og Thailand til Sør-Korea. Blir du tatt av kinesiske myndigheter, blir du tvangssendt tilbake til fengsel og i verste fall konsentrasjonsleir. Her overgår virkeligheten fantasien. Det var sterke historier. Men det som gjorde mest inntrykk handlet om overgangen fra total ufrihet til frihet, og hva den kristne troen kunne bety. Fordi Nord-Korea er et skrekkscenario, hvor en klar makt tar kontroll på innbyggernes tanker, blir sprengkraften i den indre friheten desto tydeligere.
Opium for folket
