Då påska var tida for å drepe jødar
Kva plass skal det vera i norske gater for jødar som kallar seg sionistar?
Det må vera plass til folk som Martin Krasnik i Oslos gater, også når han kallar seg «supersionist», skriv Johannes Morken. Men i årets 8. mars-tog ropa folk «Ingen sionistar i våre gater!».
AP / NTB
Vi som igjen har feira påske skal vita at kristne gjennom historia ofte har brukt påskehøgtida til å setja synagoger i brann og drepa jødar. Som då russiske jødar blei gjorde til syndebukkar etter drapet på tsar Aleksander 2. i 1881.
Påska det året blei starten på ei valdsbølgje som i første omgang ramma jødar i meir enn 160 russiske byar. Hordar av bønder – piska fram av ei anti-jødisk presse og hjelpt av politi – plyndra, knuste, jaga, valdtok og drap.
«I en utarmet og fremmedfiendtlig bondestand, hvor nøden var like dyp som selvfølelsen var høy over å tilhøre et hellig folk, ble de lett identifiserbare jødene som myrdet Kristus, et opplagt bytte under påskefesten». Det skriv Håkon Harket, Trond Berg Eriksen og Einar Lorentz i boka Jødehat, om antisemittismens historie. Prestar tok del i påskeangrep på «Kristi drapsmenn». Pogromane varte i eit par tiår.
