Blir den egentlig stående, denne kjærligheten?
Jeg spør ikke etter den romantiske kjærligheten, men etter godhet mellom mennesker, all slags ømhet vi har for hverandre og andre skapninger, for den uselvisk utstrakte hånd, for solidariteten som ikke tenker mitt, men vårt.
Ill: Lars Aurtande
I 1. Korinterbrev hyller Paulus kjærligheten på så minneverdig vis at selv den mest sekulariserte nordmann vil dra kjensel på ordene: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
Hvordan står det til med disse dydene i dag, 2000 år etter? Har de faktisk blitt stående?
Nedadgående tro og håp
