Ansikt til ansikt

I fjorårets nydelige lille essay av en bok, Store Kongensgade 23, skriver den danske poeten Søren Ulrik Thomsen blant annet om sin mor, sin ungdom og sin alderdom.

Han forteller at han i flere år gikk til samtale hos en psykoanalytiker. Terapeuten tilbød ikke de store, treffende oppsummeringene eller åpenbaringene, men like fullt endret Thomsen seg underveis. Grunnen er at «én persons språkløse angst i møtet med en annens tolkninger, blikk og taushet etter som den ble til språk, langsomt mistet territorium – ikke til et punkt der man i en eller annen normativ forstand var ‘frisk’, men i hvert fall såpass at man kunne leve livet sitt.»

Å henge sammen med seg selv