Å være snill

I min videregående skoles årbok ble hver elev tildelt noen setninger under portrettbildet. Min frykt var å få følgende tekst: «Åste er en snill og koselig jente!» For hvis det eneste som stod var at man var snill og koselig, betød det egentlig at man var ingenting. Å være snill hadde ingen verdi. Å være interessant og morsom var noe helt annet og mye bedre.

Snille. Som 15-åring bodde jeg et år i USA. I spisepausen første dag stod jeg i kantina. Jeg var usikker og forvirret og så ut over flere hundre elever, ukjente alle sammen. Jeg var skrekkslagen. Hvor kunne jeg sette meg? Var det ok å spise alene? Men så hendte det: En jente som kjente meg igjen fra tysktimen inviterte meg til hennes bord. Jeg pustet ut og satte meg ned.

Ikke kunne jeg bidra noe videre i samtalen, jeg forsto språket dårlig og kodene enda mindre. Men hver dag fikk jeg sette meg ved dette bordet. De laget ikke plass til meg fordi de likte meg, men fordi de så at jeg trengte det. De var rett og slett snille med meg.