Vil du bevare ekteskapet? Bær ved til bålet

«Let's keep the fire alive.» Slik lyder tittelen på en nydelig- sang av Marshall Hall. La oss holde ilden levende. Da må den næres og passes på. Det var grunnen til at en av gjeterne alltid måtte holde seg våken i gamle dager, for å våke over ilden.

Sånn er det på mange måter også med våre samliv. Vi husker godt hvordan det engang slo gnist og en ild ble tent i hjertet – en ild som bandt oss sammen og skapte en følelse av å leve. Et godt og varmt samliv har mye til felles med leirbålet som varmer og danner grunnlag for mat og hygge. Men flammen dør hvis ingen passer på og bærer til bålet det som skal til: Tørr og god ved. I tillegg må en sørge for litt trekk og noe bevegelse i bålet slik at det holder seg friskt og levende. Som vennskapsrelasjoner må næres av mange kvaliteter, slik må i enda større grad samliv tas vare på slik at gnisten holdes i live og varmen opprettholdes.

Reparasjon. Som med så mye annet her i livet er det lettere å forebygge og holde ved like enn å reparere noe som har gått i stykker. Jeg kjenner ingen som ønsket seg samlivsbrudd, men mange som lever med smerte over å ha opplevd det. Når det har gått for langt og det bare er noen få glør igjen, virker det nesten umulig å få ilden til igjen å flamme opp. Likevel skjer det faktisk av og til. Det er så tungt å gå opp de stiene man skulle ha gått, så vanskelig å si de tingene man burde ha sagt og ta de grepene man i ettertid ser skulle vært tatt. På samme måte som et bål ikke kan holde seg levende av seg selv, slik kan heller ikke våre ekteskap det. Å være gift krever ikke hardt arbeid, som mange ynder å uttrykke det, det krever at samlivet har førsteprioritet hos dere. Det fordrer at kjærlighets-relasjonen stadig går foran alt mulig annet. Til og med barna skal merke at mor og far er hverandres førstepersoner, det skaper både trygghet og glede hos dem. Den tryggheten smitter også over på parets søsken, foreldre og venner. Alle er tjent med at mennesker som står en nær, tar vare på sin kjærlighet og prioriterer parforholdet.

Egoistisk tidsalder. Vi lever i en tid der det aller viktigste synes å være at jeg føler spenning, mening og nytelse, at jeg til enhver til har friheten til å gjøre det jeg vil. Derfor er vår tid en svært komplisert tid for trofast og godt samliv. Mennesker slår seg sammen nå som før, men mange tenker ikke på hva som skal til for at forholdet skal vare. Hvis de i det hele har tenkt at det skal vare lenge. Ingen blir i et forhold som ikke varmer, tenner og løfter en opp. I dag er det ikke plikten som holder folk sammen, men kvaliteten i forholdet. Derfor må vi gi hverandre det vi aller helst vil ha og på den måten holde gleden, takknemligheten og lysten til hverandre, levende.

Mot i samlivet. I et godt samliv handler det mye om å tørre og ville være nær hverandre, i ord, handling og holdning. Det handler også om å våge å være leken og barnlig, samt om å våge å gjøre seg sårbar og liten av og til. Samliv og rollespill går ikke sammen, en må være seg selv. Selvhøytidelighet og kronisk seriøsitet har ødelagt mange forhold. Kjærlighet er lys og leken av natur, og næres av det. Det blir alltids nok av alvor og tunge dager, derfor må en bruke de anledninger som byr seg til å sette den andre i sentrum og dermed også sette parforholdet der. Da går det an å være lykkelig gift i både 20, 30 og 40 år. Det er ikke en prestasjon, magi eller flaks – det er en prioritering av den relasjonen som startet for noen år siden. Det er å forstå at en flamme dør uten næring. Var kjemien god den gang, kan den være det hele livet. Det er som å fyre bålet og holde ilden levende.

Et valg. Et kjent par gikk fra hverandre nylig. «Vi har vokst fra hverandre», var begrunnelsen. Det er ingen kunst å vokse fra hverandre, det går av seg selv. Det er bare å prioritere seg og sitt, være sta, og ikke ta tid til å sense den andre. Det er bare å unnskylde seg med tidsklemme og at jobb, barn, foreldre, menighet – eller hva det nå er – krever deg. Den som ikke sier til seg selv og sin elskede at forholdet er viktigst, vil kjenne det som mange opplever i dag, at de vokser fra hverandre. De kjenner ikke lenger sin egen ektefelle, eller de trives ikke lenger sammen.

Å vokse seg nær hverandre uten å bli usynlig og gi avkall på seg selv, det krever noe mer. Det krever en tanke, en vilje og et valg, og det er vi utmerket i stand til å klare. VG og Dagbladet er fulle av oppslag om sex og samliv og hva det moderne mennesket søker og ønsker seg. Noen av dem er tankevekkende og bra, noe er overfladisk og gir et inntrykk av at bare en har sex, blir alt bra. Men slik er det jo ikke. Det er kvaliteten i forholdet som skaper tilfredshet, ikke sex, det vet leserne veldig godt.

Mine råd til par som i dag føler seg rimelig lykkelige, er:

• Ta tid til hverandre – til kos med mat og prat og til reiser sammen. Gå på date med din elskede.

• Prioriter forholdet så høyt at noen avtaler må avlyses eller ikke kan avtales i utgangspunktet.

• Slipp dere litt mer løs overfor hverandre, både i sengen og i hverdagen og fest.

• Sett ord og navn på forholdet og dets kvaliteter – ta ikke noe for gitt.

• Overrask hverandre i ny og ne slik at ikke hverdagens mange repriser blir hoved-følelsen.

• Ikke lev livet gjennom barna eller menigheten eller andre mennesker. Lev direkte med hverandre.