På fast grunn, eller i fritt svev?

Vi hadde funnet oss vel til rette på hotellet og var glade for å ha kommet frem til Sydens sol og varme. Det var tid for feriens første måltid og vi fant frem til et spisested som så hyggelig og innbydende ut. Vi fikk kontakt med nordmennene ved nabobordet, og det gjorde inntrykk å høre dem fortelle. De var veteraner på stedet. År etter år hadde de kommet tilbake til denne plassen, leid seg inn på samme hotell og fått samme rom. Alle måltider de ikke laget selv, inntok de på denne restauranten. De hadde spist seg igjennom hele menyen flere ganger, og det virket som de stortrivdes med det.

Det ukjente. Det er interessant hvor forskjellig vi mennesker er. Noen søker stadig det som er nytt, andre oppsøker det som er kjent. Enkelte må hele tiden ha nye utfordringer. De stortrives når de bryter barrierer og passerer grenser. De blir fort lei av rutiner og gjentakelser og ønsker seg stadig videre. Nye prosjekter blir mottatt med glede. De tar lett kontakt med fremmede og gjør gjerne nye bekjentskaper, ser sjelden samme film to ganger og drar helst til ukjente steder.

Andre velger helst tryggheten, det faste og det kjente. De er trofaste mot sine venner, men har ikke lett for å bli kjent med nye. Tradisjoner er kjekt, og de har ikke alltid behov for det nyeste på markedet så lenge det man har fungerer godt. De flytter ikke før de må, kjører oftest de samme veiene, kunne aldri tenke seg å hoppe i strikk, men velger det stabile og forutsigbare. De hater «surpriseparty» og vil helst ikke overraskes, men deltar gjerne på festligheter det er mulig å forberede seg til i god tid. Mennesker som er slik, kan godt være spontane bare de får god tid til å tenke seg om.