Nyheter

‘Mamma, jeg er lesbisk’

«Jeg gruer meg til den dagen jeg skal se mamma i øynene og fortelle henne dette», skriver tenåring til Du&jeg.

(...) Som 13-åring fant jeg ut at homofili var synd. Dette var noe jeg ikke klarte å forstå helt. Jeg så ikke helt hvorfor det skulle være synd. På denne tiden visste jeg ikke selv at jeg var lesbisk. Jeg fikk vite hva Bibelen sier om homofili da jeg og mamma hadde sett en film som endte med at mannen fikk mannen, og jeg sa: «Jeg er glad de fikk hverandre til slutt.»

Jeg spurte mamma om ikke hun var enig. Det var da hun nevnte hva det stod i Bibelen om homofili. Det er nevnt opptil flere ganger i Bibelen, og alt beskriver vel egentlig at det er en synd. Er det virkelig slik at en må velge enten homofil eller kristen? (...) Da det gikk opp for meg at jeg var lesbisk, tenkte jeg: Hvilken fremtid har jeg? Jeg synes dette er et veldig vanskelig tema, og jeg har flere ganger grått meg til søvne på grunn av det. Noen ganger har jeg bare lyst til å rope opp til Gud og spørre: «Hvorfor meg?!» I tillegg går jeg på en kristen skole, der dette med homofili ofte er oppe til diskusjon. (...)

På det homofile nettsamfunnet Gaysir fant jeg ei veldig grei jente. Det viste seg at hun var kristen. Nå har vi nesten daglig kontakt, og jeg er kjempeglad for å ha møtt på henne! Vi snakker om alt og ingenting. Jesus er ofte nevnt. Første gang vi møttes, gjorde vi det faktisk i kirken. Når to Jesus-lesber møtes, hvorfor ikke møtes i kirka da? (...)

Hilsen skapjenta

(Dette er et utdrag av brevet. Les hele brevet i fredagens papiravis)

Kjære Skapjenta.

Takk for en flott historie om et viktig tema for deg selv og mange andre.

Det er mange som har vært i og er i «dine sko». De gruer seg, er redd for å miste tilhørighet, er engstelige for at familie og venner på en eller annen måte avviser dem. Allikevel synes jeg stadig at vi hører om de som opplever at familie og venner etter den første overraskelse eller sjokk, uttrykker aksept og forståelse. Husk at også kirken er i bevegelse rundt dette, og at svært mange kristne tenker at du er elsket av Gud slik du er skapt og til et helt liv.

Det er veldig tungt over flere år å ikke være «hel» som menneske. De følelsene du har er dine egne, og de er ekte. Du gruer deg til å fortelle til moren din at du er lesbisk, og det er forståelig. Men hvis du ikke forteller det, gir du henne heller ikke muligheten til å vise deg hvordan hun reagerer og tenker. Kanskje hun har forstått det allerede og bare ventet på når du var klar til å fortelle? Kanskje hun blir både forskrekket og bekymret. Foreldre blir ofte først og fremst bekymret for om barna vil få et godt eller vanskelig liv. Vil hun få familie? Vil hun bli akseptert? Hvordan vil andre vi kjenner reagere? Selv mennesker som tar sterk avstand fra homofili må tenke annerledes om det når det er sin egen sønn eller datter det gjelder.

Jeg vil råde deg til å fortelle det til moren din og andre i familien så snart du klarer. Familien vil som regel både utfordre deg mest men også være den mest trofaste støtte i livet. Og dessuten – det er bedre å høre det fra deg enn av andre. Ta mot til deg og velg et tidspunkt hvor dere har tid til å snakke sammen. La de få høre hvordan du selv er blitt klar over din legning, hvor lenge du har kjent det slik og hva du tenker om deg selv og ditt liv. La de spørre og undre seg. Forbered deg på at det kan komme mange typer reaksjoner: tårer, frustrasjon, usikkerhet, bekymring, varme og støtte. Du vet jo ikke hvordan mamma vil reagere. Hun kan stå mellom det å elske deg ubetinget som datter på den ene siden og menighetens forkynnelse på den andre. Frykt for utstøting kan også gjelde henne. Og kanskje dere ser helt forskjellig på hva som er rett og galt, og dere begge må finne en måte å leve med hverandre på.

Husk også at du selv har hatt mange år på å venne deg til at du er lesbisk. For din familie blir det en helt nytt. Kanskje de trenger å venne seg til ideen og tenke gjennom hva det betyr? Forsøk å være tålmodig og gi dem rom til det. Du kan kanskje bli skuffet over at de ikke uten videre uttrykker støtte, og det har du rett til. Men du bør unngå konfrontasjon og harde ultimatum. Det hjelper sjelden.

Det kan være lurt å ha en venn som vet om det i backup for en støttende telefonprat eller samtale etterpå. Fint å høre at du har funnet en venninne som du kan dele både det å være lesbisk og det å være kristen med. Dere gir hverandre åpenbart god støtte. Ta vare på det. Og vit også at det fins mange homofile og lesbiske kristne.

Lykke til med livet og reisen ut i verden! Send oss gjerne noen ord om hvordan det gikk når du fortalte mamma at du er lesbisk.

Kristin Breda, familieterapeut

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter