Juletradisjoner gir livet mening

Er du en av dem som må pynte juletreet på en spesiell måte? Eller blir det ikke jul før alle de syv sortene er bakt?

– Dette er sunt, ifølge organisasjonspsykolog Einar Wergeland Jenssen.

– Veldig mye av menneskers atferd er preget av vaner. Vi trenger vaner dels for å være effektive i livene våre, men også fordi de gir oss trygghet, sier han.

Vaner skapes ved at vi repeterer et sett av handlinger i like situasjoner. Fordi vi opplever at de fungerer for oss, gjentar vi dem. Etter hvert blir vanene så sterkt innarbeidet at de blir automatiserte og nærmest tatt for gitt.

– Julen handler i stor grad om vaner som er innarbeidet og som vi trenger. Slike tradisjoner gir tilværelsen mening og skaper stabilitet i en ellers hektisk hverdag, sier Jenssen.

Og siden julen er den høytiden med flest tradisjoner, er den kanskje også det viktigste trygghetspunktet i året for mange.

Ro og harmoni. Ifølge psykologen omhandler de viktigste juletradisjonene kontakt med andre mennesker.

– Uavhengig om man er religiøs, er julen en tid hvor man retter blikket mot den indre krets. Målet er å skape ro og harmoni med de aller nærmeste. Sterke vaner er også forbundet med store forventninger om hvordan noe skal være.

Familier som opplever problemer eller skilsmisser kan få det ekstra tøft ved juletider nettopp fordi det blir vanskelig å opprettholde vaner en tidligere har hatt.

– Det kan kjennes utrygt når vanene forsvinner, og julen kan i stedet bli et symbol på noe man ikke får til – at noe ikke er som det skal, sier han.

Stabilitet. Samhold, nestekjærlighet, omtanke og harmoni. Dette er viktige kjennetegn ved våre juletradisjoner, ifølge Jenssen.

– Vi klager litt over alle familieselskapene i romjulen, men sannheten er at vi ikke ville vært dem foruten.

– Hvor viktig er pepperkakebaking?

– Hele advent, med skoleforestillinger, juleverksted, vasking og gaveinnkjøp, er en del av julevanene. Det er en helhet. Men man er ikke «julete» på samme måte, og behovene vil være forskjellige.

Han viser til dem som hvert år insisterer på å ha den samme julepynten, selv om den er blitt både slitt og stygg.

– Også dette handler om stabilitet. Alle grupper som har eksistert over lang tid innarbeider sterke vaner som etter hvert blir til en kultur. I den verden vi lever i, i de livene vi lever, tror jeg mange av oss trenger at noe er stabilt.

– Hvilken juletradisjon er den viktigste?

– Jeg vil tippe selve julaften. Hele dagen er gjerne preget av faste ritualer som å se Disney-filmer på TV, spise julegrøt, besøke graven til dem vi har mistet, julemiddagen og det at vi utveksler gaver. Vanene kan variere fra familie til familie, men typisk er at vi vil at de skal være de samme år etter år.

Endringer. Men vanene har ikke bare gode sider. Ofte kan behovet for endringer melde seg, og da oppstår gjerne problemer.

– Når grunnleggende vaner i livene våre blir rokket ved, føles det fort utrygt. Vi vet ikke hva vi skal gjøre for å mestre den nye situasjonen og vi blir nødt til å gjøre noe vi vanligvis ikke gjør - lære noe grunnleggende nytt. Det behøver ikke nødvendigvis være de store endringsforslagene som skaper reaksjoner.

– Hvordan går man frem hvis man likevel må gjøre endringer?

– Start tidlig med å legge frem forslaget og diskuter med de involverte. Folk trenger tid til å innstille seg på vaneendringer. La det modnes. Endringsforslag som kommer plutselig og uventet har som regel dårlige odds.

Jenssen råder til å prøve å unngå dette i julehøytiden.

– Juletradisjoner er sunne og gir gode vaner for oss fordi de fyller et viktig behov for trygghet og stabilitet. Men vi må ikke glemme de som sitter alene i julen. Klarer vi som samfunn å lage tradisjoner som inkluderer alle, blir julen enda mer meningsfull, sier han.